TIL SAK MOT STATEN:  Anders Behring Breivik.
TIL SAK MOT STATEN: Anders Behring Breivik.Vis mer

Morderen vi ikke orker se

Nytteløst å gjemme bort Breivik.

Meninger

Det lyder skjærende falskt og så grotesk at det knapt er til å bære. Som et isnende, bittert paradoks vi helst ikke vil høre om. Like fullt vil det en gang på vårparten neste år bli avholdt rettsmøter i saken som Anders Behring Breivik har anlagt mot staten. Massemorderen og barnemorderen har stevnet staten for soningsforhold han mener bryter mot menneskerettighetene. Han opplever at de grenser mot tortur. Kravene om mer human soning kommer fra en mann som er dømt til 21 års forvaring for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Som aldri viste noen nåde, men tråkket rundt i en blodrus til han ble pågrepet. Kan det i det hele tatt finnes menneskerettigheter en slik gjerningsmann kan påberope seg?

Slike spørsmål vil mange stille seg når de hører morderens klager. Juridisk er utgangspunktet enkelt nok: Saken må behandles av rettsvesenet. Deretter blir det ikke like rett fram. Skal Breivik få møte i retten, eller bare delta gjennom videooverføring? Og hvor skal saken gå? Støttegruppa for 22. juli mener bestemt at den må foregå i fengselet i stedet for i en ordinær rettssal. Lederen i Støttegruppa, Lisbeth Røyneland, har uttalt at det er viktig at terroristen får så lite oppmerksomhet som mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støttegruppas standpunkt er forståelig. Breivik har påført svært mange mennesker og familier store sår som på ingen måte er leget. Likevel tror ikke vi at det er mulig å stenge Breivik inne i glemsel og tro at hans skygge, og det han representerer, da vil forsvinne. Kanskje er problemet det motsatte: At vi i behovet for å legge terrorhandlingen bak oss, også har forsømt kampen mot den ekstremismen som var drapenes ideologiske begrunnelse.

Når det gjelder gjennomføringen av Breiviks sak mot staten, mener vi det er riktig å følge normal prosedyre så langt det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det betyr at saken bør gå for ordinær domstol og at Breivik selv kan være til stede. Er det særskilte spørsmål knyttet til sikkerheten, bør de vurderes konkret og ikke som ledd i en kalkulasjon av hva opinionen ønsker eller mener. Det sier seg selv at Breiviks klagemål skal vurderes av domstolen på samme måte som i andre saker.

Anders Behring Breivik kan ikke forvente de samme soningsforholdene som andre innsatte. Hans forbrytelser er av en slik karakter at han må vurderes som ytterst farlig. Samtidig skal rettsstatens regler også gjelde for ham. Svikter vi på det punktet, er det terroristen som vinner.