Morderiske bønder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MED STORE TYPER forkynner Dagens Næringslivs leder 3. oktober «Spørsmålet er hvor mange afrikanske liv Marit Arnstad synes jobben til norske bønder er verdt». Gjennom påstanden om at norsk landbrukspolitikk dreper afrikanere går avisens mobbing av norske bønder et steg for langt, over i det uanstendige. Samtidig som realitetenes tørre fakta hoper seg opp mot nyliberalismens globaliseringsprosjekt, og økonomene for lengst selv er begynt å tvile, når retorikken her et totalitært og fundamentalistisk nivå som minner om regimer og tider vi helst ikke vil assosieres med.

Mordanklagen mot norske bønder baserer seg på Tony Blairs Afrikakommisjon. Slike rapporter og regnestykker basert på totalt virkelighetsfjerne forutsetninger har vært vanlige helt siden 1980-tallet, de «beviser» bestandig at frihandel vil utjevne alle verdens innbyggeres inntekt oppover. Denne karikatur- og propagandaversjonen av økonomisk teori tolkes til at frihandel alltid skaper økonomisk harmoni: bare vi setter aksjemeglere og skopussere i hvert sitt land og åpner for frihandel, vil aksjemeglere og skopussere få samme lønn. Bare fattige afrikanere får lov å selge maten sin til oss vil de bli like rike som oss. Problemet med disse regnestykkene er at de har svært lite med virkeligheten å gjøre. Modellene baserer seg på at alle økonomiske aktiviteter er like, de ser bort fra industriens stordriftsfordeler, imperfekte konkurranse og de enormt viktige synergieffektene som fra industrien skaper et effektivt landbruk. Modellene forutsetter også full sysselsetting. Virkeligheten er en helt annen. I forrige uke, som et ledd i forberedelsene til WTO-møtet i Hong Kong, holdt FNs utviklingsprogram UNDP et tredagers seminar for fattige lands WTO-ambassadører i Yverdon i Sveits. Bekymringen der var at frihandel i mat vil forårsake enorme skader på landbruket i de fleste fattige land. Bare i India finnes det 650 millioner bønder som ikke vil være «konkurransedyktige» i verdenshandelen. Mange små land og øystater er i en dobbelt knipe: statsbudsjettet er helt avhengig av tollinntektene (slik det var også i USA da det var et fattig land). De fleste av innbyggerne i disse landene lever av landbruk som ikke vil være konkurransedyktig. Her vil statens inntekter falle drastisk samtidig som svært mange bønder vil miste markedene sine til import. Som en av foredragsholderne på seminaret kan jeg rapportere at de færreste fattige land deler Dagens Næringslivs syn på frihandel i mat. Utsiktene er nærmest katastrofale mange steder.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer