Mordet på en tidsalder

Litt for folkerik og utflytende nedtelling til mordet på Robert F. Kennedy.

FILM: Emilio Estevez\' film om mordet på Robert F. Kennedy, «Bobby», lyser av gode intensjoner. Likevel framstår den mest som en nostalgisk såpeserie fra 1960-tallet, der alle tidstypiske problemstillinger er representert gjennom et litt klisjémessig typegalleri.

Her er vi innom alt fra LSD-tripper til Vietnam-demonstrasjoner, Warhol-malerier, rasisme, «Bonny & Clyde» og Simon & Garfunkel. Og det skulle jo bare mangle; dette er en film fra den liberale politikkens tidsalder i USA. Inntrykket av skjematisk name-dropping blir likevel for overveldende.

Gullalder

Dette er ikke så mye en film om Robert Kennedy, som det er en film om Amerika i en slags gullalder før den store kynismen overtok. Det dreide seg om et USA der folk protesterte mot krig, rasisme og fattigdom. Det har nok vært Estevez\' intensjoner å trekke tydelige paralleller fra den aktuelle epoken til dagens desillusjonerte situasjon.

Filmen foregår i og rundt Ambassador Hotel i Los Angeles, der Robert Kennedy ble myrdet i juni 1968. Et tjuetalls personer på hotellet følges gjennom en hel dag. Det er 4. juni, dagen som munner ut i at Bobby vinner primærvalget i California og blir skutt rundt midnatt etter at han har holdt sin seierstale og blir ført gjennom hotellets kjøkken.

TV-klipp

Senator Kennedy opptrer i filmen utelukkende i historiske TV-klipp og autentisk voiceover fra valgtaler. Menneskene på hotellet spilles derimot av et imponerende anegalleri av Hollywood-kjendiser. Estevez spiller selv en hundset ektemann til en forfyllet nattklubbsangerinne i Demi Moores skikkelse. Estevez\' far, Martin Sheen, er en deprimert hotellgjest gift med en rik og shoppinggal Helen Hunt. Anthony Hopkins er en pensjonert portier som spiller sjakk med sin tidligere kollega Harry Belafonte. William H. Macy er hotellets manager og gift med årgangsblondinen Sharon Stone fra hotellets skjønnhetssalong. Dit kommer Lindsay Lohan til manikyr fordi hun skal gifte seg med Elijah Wood slik at han kan unngå å bli sendt til Vietnam. Et annet sted på hotellet sitter Ashton Kutcher med pannebånd og deler ut LSD-tripper til RFKs frivillige valgarbeidere.

Men det er i kjøkkenet det skjer. Noen svært velskrevne scener utspiller seg der mellom hotellets svarte sjefskokk (Laurence Fishburne), den dobbeltarbeidende meksikanske kjøkkenstaben og deres smårasistiske sjef (Christian Slater). Her illustreres den amerikanske drømmen, med påfølgende tapte illusjoner, i flere stadier.

Emilio Estevez\' fortellergrep er ikke ueffent. Dessverre har han valgt å inkludere for mange bipersoner/historier innenfor det som skal lede opp til det dramatiske sluttpunktet for den håpefulle Kennedy-æraen.