- Morgan Kane framtidas klassiker?

- Det er de store folkefortellerne med fokus på menneskeskjebner som skaper klassikere, sier May Grete Lerum. Kjell Hallbings Morgan Kane vil være in om 50 år, han må bare bli kvitt det negative cowboystempelet sitt først.

May Grete Lerum er forfatter og litteraturkritiker i Verdens Gang. Hun debuterte i 1988, og fra 1990 har hun vært forfatter på heltid. Hun har blant annet skrevet 35 bøker i serien Livets Døtre, og hennes siste roman er Ingerid F. fra 1998. Les mer på forfattersidene

Hun mener 90-tallet gjenspeiler seg i litteraturen, men at det egentlig ikke er så bra.

- Vi lever i et kjølig, selvsentrert samfunn. Folk innsnevrer sine kontaktnett. Dette gjenfinner vi i litteraturen som en innadvendt tendens. Det har vært mye fokus på flinke unge menn som bruker kunnskap de har tilegnet seg gjennom studier og ved å lese andre forfatteres bøker. De skriver ofte ikke om noe selvopplevd. Historien blir bare et skjelett, en teknikk for å få leserne framover i teksten hvor hovedelementet er intellektuell debatt og akademiske problemstillinger. Ingen av de nye, hippe forfatterne vil bli klassikere.

Bøker trengs som speil for egen hverdag

Hun trekker fram Herbjørg Wassmo og Anne Karin Elstad som framtidige klassikere i Norge. Lerum tror hun selv også vil bli utgitt på ny.

- Det er underholdende bøker som blir klassikere, med allmengyldige fortellinger som folk kan kjenne seg igjen i. Menneskelige relasjoner må stå i sentrum, tema som kjærlighet og død er klassikerpotensiale.

Hard medfart

- Ingen "seriøse" forlag ville antatt Kristin Lavransdatter i dag. Bare Bladkompaniet ville båret over med klisjeene til Undset og gitt ut boka.

Lerum trekker paralleller til dagens situasjon.

- Selv om trenden nå er ren litteratur med avstandstaken til blod og rusk og rask, kommer bøker som handler om ting som mennesker kan kjenne seg igjen til å holde i det lange løp.

Lerum peker på at mange av dagens klassikere ble kritisert i sin samtid for ikke å være tunge nok. Dette gjelder både Henrik Ibsen, Cora Sandel og Sigrid Undset. På samme måte spår Lerum flere forfattere som har fått hard medfart på 90-tallet en høyere status i framtida.

Dag Solstad

Dagens "tidsriktige" bøker tror Lerum kun vil bli lest av få.

- Dag Solstads bøker vil sikkert leses, blant annet som pensum på universitetene. Men det blir ingen masselesing av bøkene hans. Om Solstads samlede kommer ut om 50 år vil det kun være for spesielt interesserte.

Ingen Lerum-festival

Lerum tror det blir vanskeligere å få klassikerstatus i årene framover, blant annet fordi det har blitt så mange flere forfattere.

- De fleste som publiserte noe for 100 år siden har sin egen festival i dag. Vi har allerede definert de fire store i norsk litteratur, og de vil fortsatt være klassikere i framtida. I dag er det så mange små fisker i dammen, og bibliotek og innkjøpsordning sikrer at smalere forfattere kommer opp og fram. Prisen vi må betale, er at det er vanskeligere å skille skitten fra kanelen, konkluderer Lerum.