SKRIVER PÅ SPRENG: Multikunstner Cecilie C. Østreng har dedikert seg til skrivinga i sommer. Det gir resultater. Foto: Privat
SKRIVER PÅ SPRENG: Multikunstner Cecilie C. Østreng har dedikert seg til skrivinga i sommer. Det gir resultater. Foto: PrivatVis mer

Mørk natt på verandaen utløste månedens dikt

Cecilie har skrevet på spreng i hele sommer.

Cecilie C. Østreng er månedens poet for juli med diktet «om å flokes i fravær», i konkurranse med fem andre sterke finalister.

— Hvordan ble diktet til?

— Det har ligget der og ventet på meg siden i fjor sommer. Jeg satt i mørket en natt på verandaen og prøvde skrive. Plutselig kom en hund gående under verandaen og jeg hørte den puste så høyt at det nesten var overdøvende i den ellers stumme natta. Da begynte jeg å reflektere over hvordan uventede ting kan få tyngde og plass når vi sørger, hvordan selv den minste ting, som at en hund puster eller at et kronblad faller, kan vippe oss av pinnen og understreke oss i tomrommet, gjøre fraværet av den andre til en omgivelse i seg selv, fylle natten og det rommet vi er alene i, forteller Cecilie.

Hun mener diktet bunner i bruddfølelser og fraværet av en som er elsket:

— Hvordan alt — relasjonen, troen, drømmen, alt innvendig og imellom — flokes og kjennes uhåndterlig. Når vi mister fundamentet blir vi på en måte vektløse, hører ikke til noe sted, likevel er vi vektløse med en tyngde som gjør at beina nesten ikke lar seg flytte. Da er det fint å ha et sted å lande, om det nå er en nattveranda eller en stol eller et menneske. Det var tanken, så fant jeg meg selv tilbake på nattverandaen i sommer, midt i en hel sommerferie dedikert til skriving. En natt plukket jeg frem det gamle diktet og gjenskapte følelsen fra i fjor. Lyttet på stillheten, plukket vekk hunden, og nesten på en, to, tre falt det på plass i den formen det har nå.

Enorm inspirasjon
Hun har vært i finalen flere ganger, og ble i september i fjor også månedens poet, med et dikt om å satse alt, som hun sa i intervjuet den gangen. Cecilie, som også er kunstner, fortalte da at skrivinga var i ferd med å ta over for maleri, tegning og foto.

— Hvordan har livet artet seg siden?

— Jeg har skrevet enda mer og enda mer dedikert. Det å bli valgt ut sånn ga en enorm inspirasjon og tro på at det jeg driver med kan ha litt verdi utover å være en hyggelig hobby bare for meg selv. Hele tiden siden har jeg skrevet nærmest non-stop gjennom alt av fritid. Har brukt vinteren og våren på et større prosjekt, dikt i en sammenhengende historie, noe som er en kjempeutfordring i det diktene ikke bare skal fungere for seg, men innbyrdes i historien. Det er min store drivkraft å se det ferdig en dag. Derfor bestemte jeg meg for å bruke sommerferien på å skrive, skrive ferdig, skrote det dårlige og skrive bedre det jeg allerede var mest fornøyd med. Dermed var jeg tilbake på nattverandaen, og der har jeg sittet i sommer, skrevet nesten natt og dag og kjent meg så enormt privilegert som har hatt muligheten til å drive med det jeg virkelig elsker.

Hun mener hun ikke ville fått gjort halvparten om det ikke var for Diktkammeret, Dagbladets forum for dikt siden 2001:

— Kreative prosesser oppstår jo ikke i vakuum, i hvert fall ikke for meg. Det er noe med fellesskapsfølelsen som oppstår i Diktkammeret, inspirasjonen og gleden gjennom det å ha noen å dele med, få konstruktive innspill og kommentarer fra medkammerpoeter, bli utfordret og lese det andre skriver. Det er så uendelig verdifullt. Jeg kan virkelig anbefale å legge sommerferien til Diktkammeret!

Takker «dikthjelperne»
Det intense arbeidet til tross hadde hun ikke forventet å bli månedens poet:

— Å toppe det hele med julidiktet overgikk alle fantasier. Å skrive dikt ut fra en veldig personlig sfære, som jeg gjør, kjennes noen ganger som litt av et vågestykke. Det å prøve ut språkets muligheter til å beskrive noe personlig uten at det blir for privat er en balansegang som også skaper en betydelig følelse av sårbarhet. Jeg blir derfor utrolig rørt over hvor raust og velvillig andre på kammeret deler sine opplevelser og synspunkter.

Hun retter en takk til alle som «hjelper diktene hennes fram»:

— Det er mange, diktenes Du selvsagt, og jeg håper ingen føler seg glemt, men jeg må likevel nevne noen spesielt. Den som i særdeleshet har gitt meg inspirasjon, oppmuntring, hjelp, nye synsvinkler og den nødvendige dytten i ryggen gjennom sommeren er poeten Kjell Ivar Sandvik. Andre viktige inspiratorer både i og utenfor kammeret er også poetene Jan I. Sørensen, Øyvind Rangøy, Ole Horvli, Simen Kjærsdalen, Trond Lundemo, Kjetil Granli og diktkammerpoetene jeg kjenner som Call Me AL (CMA) og Ordspill 3. Innspillene fra diktlærer Helge Torvund betyr selvsagt også mye. Kanskje aller mest når han en sjelden gang sier, stopp en hal, da mobiliserer jeg!

Og da benytter vi også anledningen til å sette over til nettopp ham, med juryens kommentar:

Monumental meining
Månadens poet er eit godt døme på desse som oppdagar Diktkammeret og får forsterka ein glød og entusiasme for diktskrivinga. Og som kastar seg ut i ei intensiv jobbing med den tredoble målsetjinga, å gje rom til skrivetrongen, læra meir sjølv, og å støtte opp om dei andre som skriv med ivrig og seriøse kommentarar. Bare det siste av dei to åra ho har vore deltakar, har ho lagt ut kring 2000 innlegg. Mange av desse er eigne dikt som etter kvart har fått reindyrka ei eiga røyst. Tittelen og innhaldet på dette vesle diktet som vart plukka ut i svært skarp konkurranse med mange andre sine gode dikt denne månaden, viser Østreng si utprøvande haldning til språket. Og den gåtefulle samanhengen mellom tittelen, som peiker på noko som rotar seg til når noko er borte, og innhaldet i sjølve diktet, viser òg den medvitne bruken av diktet sin verkemiddel. Peikar diktet på dei store prosessane, den grunnleggjande og veldige energien som er i sving der ute på den nattlege verandaen når eit kronblad fell? Loven om vekst og visning, energien som spelar ut eit æveleg drama av død og liv? Kanskje det òg, men eg opplever meir at det er tale om korleis alt vert vanskeleg og tungt i eit fråvær, under eit sakn. Korleis det indre saknet i oss gir monumental meining og dramatiserer sjølv den minste, den lettaste vesle ting. Og så er det noko med det siste bildet, så klangsensitivt formulert i vokalsamspelet med e og a, og denne vakre rytmen i «med hvilken kraft / lar ikke en nattveranda // vektløse lande». Og oppstår det ikkje her eit heilt nytt og anna bilete, som om nokre vektlause velmeinande vesen landar der ute? Som om heile diktet landar og ein ny harmoni er oppretta, ei ny erkjenning vunnen? Og får det ikkje òg lesaren til å lande? I alle fall landa juryen her.

Alt godt,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET: Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• I tillegg tilbys Dikt.no, et skriveverksted der det er åpent for flere sjangere.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner, oppdatert!

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker i tilknytning ti kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave for Diktkammerets første ti år (Samlaget 2011)