Mørk perle fra Guatemala

Da de fremmede europeerne kom, trakk de seg tilbake inn i skogene og gjemte seg. Der lærte de seg å tie for å overleve. Hemmelighetene overleverte de først på dødsleiet til sine barn. «Lær å passe dere ved å vokte vår hemmelighet,» formante mayaenes visdomsbok, «Popol Vuh».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I snart 500 år har «Maisens barn», som Miguel Angel Asturias døpte dem, overlevd under de fremmedes åk, i det som engang var en del av mayaenes rike og som nå er Guatemala. For det meste har de holdt til i det skogkledte høylandet, lengst vekk fra erobrernes etterkommere.

Så, rundt 1978, satte de militære i gang massedrapene, som skulle drive folk på flukt inn i skogene i nesten et tiår. Der oppsto det motstandssamfunn eller motstandslandsbyer av folk på flukt fra blodbadet. Igjen var de skogenes folk. De som av en eller annen grunn ble igjen i landsbyene og byene deres, uten å gå i de militæres tjeneste, overlevde ved å tie.

Reiseskildring

Dit drar Wera Sæther et tiår etter massegravenes æra for å møte de overlevende, for å forsøke å få de tause i tale. Enda et møte mellom europeer og maya, men helt annerledes på alle måter. På 90-tallet har fredsprosessen tross alt endret den politiske kulturen i Guatemala, uansett om ordene «fred», «fredsprosess» og «menneskerettigheter» er noe mayaer flest ikke kjenner eller tygger på uten å være trygge på smaken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer