Mørk samtidssatire fra forstadsmiljø

Svart dramakomedie litt uten retning.

FILM: Pedofili, utroskap, forfølgelse og svik er ingredienser i Todd Fields svarte dramakomedie, «Som små barn».

Handlingen kretser rundt en rekke småbarnsforeldre, som bor i samme område i en amerikansk forstad. Vi følger Sarah (Kate Winslet), en hjemmeværende mor som ikke lenger får oppmerksomhet fra sin pornokåte ektemann, og som savner kjærlighet og spenning i hverdagen.

I skyggen

Hun møter og innleder et forhold til hjemmepappaen Brad (Patrick Wilson), som er lei av å bli stilt i skyggen av sin karrierekåte kone (Jennifer Connelly), og som føler at han ennå ikke er helt klar for «voksenlivet». Andre viktige karakterer er den nylig løslatte pedofile overgriperen, og den mislykkede ekspolitimannen som er ute etter ham.

Ved første øyekast minner «Som små barn» om Todd Solondz, eminente dramakomedie «Happiness»(1998) - at Jane Adams spiller identiske roller i begge filmene forsterker dette inntrykket. Karakterene er menneskelige nettopp fordi de er karikert, og spørsmålene som stilles er nærmest de samme i begge filmene: Er du lykkelig? Følger du drømmene og lystene dine? Er virkelig hage, stor bil og kjernefamilie den store drømmen?

Filmen ironiserer over A4-livet, noe som gjøres ekstra tydelig da Todd Field i enkelte scener benytter seg av en allvitende fortellerstemme for å tydeliggjøre handlingen. Det skaper en satirisk avstand og gir filmen ekstra vidd, der den uten fortellerstemmen ville framstått relativt platt. Samtidig fører dette til at filmen blir i overkant litterær, og etter hvert også i overkant tvetydig.

Stiller spørsmål

«Som små barn» er et drama som stiller eksistensielle spørsmål, og som setter spørsmålstegn ved menneskers behov for å dømme andre, samtidig som vi alle har egne skjeletter i skapet. Men tross utsøkt skuespill, kløktige vendinger der du setter latteren i halsen, og et rikt karaktergalleri, lever ikke filmen opp til forventningene. Fokus rettes for mye mot forholdet som innledes, og regissøren glemmer å dyrke personene på bekostning av den seksuelle spenningen. I tillegg blir filmen selv etter hvert både dømmende og moralistisk, og derfor også i overkant vaklende slik små barn kan være.