Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Maren Uthaug, «Der det finst fuglar»

Mørke hemmeligheter på fyret

Ulykkelig kjærlighet kan ha stygge konsekvenser.

FYRET: Dansk-norske Maren Uthaug ved Kjeungskjær fyr. Foto: Samlaget
FYRET: Dansk-norske Maren Uthaug ved Kjeungskjær fyr. Foto: Samlaget Vis mer

«Der det finst fuglar»

Ingvild Holvik

4 1 6
«Spennende om store stygge hemmeligheter på lite sted.»
Se alle anmeldelser

Alle som har holdt ut å se filmen «The Lighthouse» som går på kino i disse dager, har sett hvor klaustrofobisk et lengre opphold på et fyrtårn kan være, til tross for at en er omgitt av åpent hav.

Fyrtårnet er et utmerket utgangspunkt for en god fortelling.

Dansk-norske Maren Uthaug har brukt fyrtårnet til å skrive en sidevender med ingredienser som ulykkelig kjærlighet, store stygge hemmeligheter, gudsfrykt, incest, uheldige graviditeter og barnedrap.

Egen slekt

Maren Uthaug ble født i Kautokeino, men flyttet åtte år gammel til Danmark. Nå bor hun i København og er kjent som tegneserieskaper, skribent og forfatter. «Der det finst fuglar» er hennes andre roman. Hun ble i 2018 tildelt DR Romanprisen, tilsvarende P2-lytternes romanpris, for boka.

I «Der det finst fuglar» går Uthaug tilbake til røttene på morssida og til den vesle bygda Uthaug i Ørland kommune Trøndelag.

Vi er i mellomkrigs- og etterkrigstida, og mesteparten av handlingen foregår på Kjeungskjær fyr, som ligger på et lite skjær tre kilometer fra land.

Alle disse stedene finnes i virkeligheten.

Idylliske Uthaug har ca. 400 innbyggere, og Kjeungskjær fyr, som er avbildet på omslaget, er et aldeles vakkert rødt åttekantet fyr.

Familiehemmeligheter

Tre karakterer forteller i tur og orden sin versjon av alt som skjedde. Leserne får slik vite alt, mens de tre, mann og kone og deres datter, holder store mengder av grums skjult for hverandre. Alle tre løpene er like engasjerende å følge, så komposisjonen sitter meget godt. Det er disse tre, og etter hvert to barn til, som bor på fyret.

Både fyrvokter Johan og kona og prestedatter Marie var, av ulike årsaker, desperate etter å gifte seg da de kom i kontakt. Men begge har hjertene sine ulykkelig knyttet til personer på fastlandet. Det å leve liv man ikke ønsker seg, viser seg å få store konsekvenser.

Godt driv

Allerede i prologen noterer jeg meg at teksten hadde vært mye mer spennende å lese dersom det ikke hadde vært så lett å forutse hva som vil skje.

Boka er full av nokså tydelige hint og slik blir det få overraskelser, selv om mye av det som skjer, er sjokkerende.

Forfatteren sier at romanen er sterkt inspirert av fortellinger hun hørte i barndommen. Jeg får etter hvert en vond smak i munnen når jeg leser.

Selv om romanfigurene nok i stor grad er oppdikta, skulle jeg ønske at Uthaug fiksjonaliserte disse små stedene, for handlingen består av svært drøye hendelser på rekke og rad.

Barnedrap er ikke barnemat. Men i en romansetting fungerer den dramatiske fortellingen godt, og følelser som skam, vemmelse og desperasjon skaper unektelig et godt driv.

Hele Norges coronakart