Mørke hverdager under Franco

I en tett roman, rik på detaljer, gir Chirbes et mangefasettert bilde av spansk etterkrigshistorie. Da diktatoren Franco døde i 1975, var det slutten på et 36 år langt fascistregime. Det er ikke den store fortellingen om Spania Chirbes er ute etter, men en inngående skildring av hverdagen under diktatorens regime.

Romanen er todelt, der handlingen i første del omhandler årene etter 2. verdenskrig, mens andre del er flyttet tjue år fram i tid, til en ny generasjon. Gjennom korte tekster veksler Chirbes mellom ulike personer - de for og de mot Franco, hva de oppnådde, hva de tapte.

Uansett politisk side, holdninger eller interesser, flettes deres historier uløselig sammen. To generasjoners fortellinger gir skildringen bredde og dybde. Chirbes deler ikke ut skyld. Regimets vilkårlighet truer dem alle. Han forteller, og lar karakterenes historier tale for seg selv. Det er en mørk roman, og virkeligheten han skildrer virker håpløs.

Chirbes' stil er tidvis litt omstendelig, det er mye han skal ha med. Men pusterommet mellom de korte tekstene gjør at romanen ikke blir anmassende eller tung, selv om den blir litt repeterende mot slutten. Det gryende opprøret mot Francos regime hos en ny og moderne generasjon, er unødvendig fint utpenslet. Men romanen gir et inngående og levende bilde av menneskene og de komplekse forholdene de må forholde seg til, i et kjent ferieland, der fascismen helt opp til vår tid har bestemt samfunnets normer og forordninger.