Mørke i sjelen

Julianne Moore måtte til psykolog etter innspillingen av «Hannibal».

Det har gått hardt inn på Julianne Moore å spille i «Hannibal». I et intervju med Vanity Fair innrømmer hun at hun måtte oppsøke psykolog for å fordøye de mest voldelige aspektene ved sin rolle i filmen. Ifølge Moore er «Hannibal» blitt en film om de mørke sidene av menneskesinnet.

Grusomme instinkter

- Jeg måtte snakke med min psykolog om filmen. Jeg spør meg selv, som person og som forelder, hva er egentlig dette? På mange måter er «Hannibal» den mørkeste delen av vår bevissthet. Det er ikke alltid like enkelt å takle, sier Julianne Moore.

Hva skjedde med Hannibal etter at han rømte mot slutten av «Nattsvermeren»? Vi avslører vel lite når vi sier at han fortsatt har appetitten i orden.

- Vi kaller oss siviliserte, men i vår fantasi liker vi å utforske disse grusomme temaene. Det er helt ok, men linja er hårfin og jeg er ikke helt fortrolig med den, sier Moore videre.

Julianne Moore overtok hovedrollen i «Hannibal» etter at Jodie Foster trakk seg. Moore spiller FBI-agenten Clarice Starling, som jakter på kannibalen Hannibal spilt av Anthony Hopkins.

En mørk romanse

Forholdet mellom Hannibal og Clarice kompliseres i den nye filmen, såpass mye at man kan spørre seg om det ikke egenltig er en slags bisarr romanse.

- De to karakterene har en gjensidig beundring for hverandre. De er begge geniale. Det er på en måte en kjærlighetshistorie, men ikke i tradisjonell forstand. Man kan si det er en romanse mellom godt og ondt. Hun beundrer ham, men jeg vet ikke om hun elsker ham, sier Julianne Moore i et intervju til L.A. Times.

Clarice er godheten, mens Hannibal er ondskapen og til syvende og sist handler kanskje filmen om de to motpolenes dragning mot hverandre? 23. februar kommer filmen til Norge, og i mellomtiden kan vi titte litt på de amerikanske reaksjonene.

Blod og gørr

Filmen har premiere i USA fredag. Skal man tro forhåndsanmeldelsene av filmen, er det en grusom film vi går i møte.

- Det er en banquett av det skumle, det ekle og gory-detaljer vi møter i «Hannibal», men innerst i filmens mørke hjerte skjuler romantikken seg, skriver Richard Corliss i TIME Magazine.

- «Hannibal» serverer vold i god Grand Guignol-stil (Grand Guignol er navnet på en teatersjanger som opptod i Frankrige på 1800 tallet og viste de mest groteske voldshandlingene på scenen, journ.anm.) og gir publikum en solid dose av det makabre, skriver Kirk Honeycutt i The Hollywood Reporter.

Andre mener at oppfølgeren ikke er like god som originalen.

- Filmen er mer overflatisk enn «Nattsvermeren» , men den likevel er forførende og skremmende nok, skriver Todd McCarthy i Variety.