Mørke sanger fra USA

To store romaner som speiler rasismens USA, kommer på norsk i disse dager. Vidt forskjellige, men like viktige.

Les alle bokanmeldelsene

BOK: Ved en tilfeldighet utgis Richard Powers roman «Sang i tid og rom» fra 2003 på norsk samtidig som Solum Forlag kommer med en ny, vitalt oversatt utgave av Ralph Ellisons skjellsettende «Usynlig mann» fra 1947. Begge bøkene kaster lys over rasismens USA -   men på svært forskjellig måte.

Richard Powers bok er et monstrum på 845 sider, men et vennlig monstrum. Setningene synger seg inn i hverandre ut gjennom boka, nydelig oversatt av Ingrid Haug. Hun har også med stor bravur klart å tråkle seg gjennom litterære beskrivelser som på et høyt faglig nivå beskriver særlig musikk og fysiske teorier. Men disse kunnskapene blir ikke tunge -   fordi Powers har tilført dem et strøk av poetisk fortellerglede som åpner for tilgjengelighet.

Tiden

Boka er en familiesaga. Den tyske jødiske immigranten og fysikeren David Strom gifter seg med den svarte sangvirtuosen Delia Daley i 1939. De får tre barn, som utvikler seg forskjellig. Eldstebror Jonah blir en verdensberømt sangstjerne, lillesøster Ruth blir militant Black Panther-aktivist og den mellomste broren, bokas fortellerstemme, blir først Jonahs akkompagnatør, deretter medarbeider på en skole Ruth organiserer for svarte ungdommer.

Fortellingen er full av dramatiske begivenheter. Kapitlene hopper fram og tilbake i tid, ut fra Stroms mange varianter av tidsoppfatning, sitater av typen «tiden er vår metode til å hindre at alt skjer samtidig.», «tiden har ingen følelse for tempo», eller denne:

«Hvis faren vår hadde rett, strømmer ikke tiden av gårde, den er . I en slik verden er vi alle de tingene vi noen gang kommer til å bli eller har vært. Men i en slik verden er det også slik at hvem vi er må være alle ting.»

Musikken

Og hvem er vi? Hva er vi? Personene i boka, som er fanget i den amerikanske definisjonen av «neger», er splittet i en svart og en hvit kulturtradisjon: «Men slik er det å være svart. Det fins ingen fargetone som ikke allerede hører hjemme der. Dere var ikke mer av en blanding enn noen av oss andre,» sier en av bokas mange personer.

Boka er full av faktiske historiske hendelsene og i musikkreferanser. Her beveger vi oss fra den forferdelige lynsjingen av Emmett Till i 1955 via borgerrettskampen på 1960-tallet til politiovergrepene mot Rodney King i Los Angeles i 1991. Og tilsvarende i musikk, fra Bach og Schubert via Elvis til Martha and the Vandellas. Musikk er i denne boka et symbol på frigjøring: «Hver enkelt melodi priser Gud på sin egen måte og inngår overalt i kombinasjoner som blir til noe som for meg lyder som frihet.» Eller hva med: «Musikken er noe vi ikke er. Den kommer utenfra og må vende tilbake dit.»

Bekjennelser

Den som hengir seg til «Sang i tid og rom», får sin lønn i erkjennelse på mange nivåer. Det samme kan man si om Ralph Ellisons klassiker «Usynlig mann», tidligere oversatt av Leo Strøm i 1953. Tittelen er jeg-personens ironiske betegnelse på seg selv -   som farget amerikaner. Boka en slags bekjennelser, språket brenner som en sveiselampe fra første setning -   oversatt med sterk intensitet av Christian Rugstad.

Boka har likheter med intensiteten og den svarte humoren hos Louis Ferdinand Celine. Vi møter hovedpersonen forskanset i en mørk kjeller, der han har samlet hele 1369 glødelamper. Han er «usynlig» fordi folk nekter å se ham: «Og ofte tviler du på om du faktisk eksisterer.» Han forteller sin historie, som er full av dramatiske opptrinn. Han har vært student. Han har vært underdanig. Men han snur og blir revolusjonær innenfor bevegelsen Brorskapet. Han utvikler enestående talegaver og blir en skattet agitator.

Mønsteret

Men like forbannet er han usynlig -   også blant sine egne. Han blir i hullet sitt, for «der oppe merker jeg en voksende lidenskap for å tvinge menneskene inn i et mønster». I likhet med Powers skriver Ellison om hvor mye som mistes av menneskelig energi fordi USA fornekter og den kreative kraften som ligger i at folk er forskjellige: «Mangfold er ordet. La menneskene beholde sine mange deler, og det fins ingen tyranniske stater mer.» I Ellisons USA er konformitetskravet en forferdelig tvangstrøye:

«Det er og blir en stor vits at de hvite, som er travelt opptatt med å flykte fra svarthet, blir mørkere for hver dag, mens de svarte, som higer etter hvithet, blir ganske så matte og grå. Ingen av oss synes å vite hvem vi er eller hvor vi går.»

Ralph Ellison kunne godt vært «ghost writer» for partier av «Sang i tid og rom». Lest side om side utfyller de to bøkene hverandre: Powers med sitt overveldende widescreen-lerret, Ellison med sitt knivskarpe svarthvitt-format. Dette være to av høstens viktigste oversettelser.

FRIHETSKAMP : Borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet - med Martin Luther King i spissen - står sentralt i «Sang i tid og rom» og ligger i forlengelsen av «Usynlig mann», nærmest som en profeti.