Debatt: Innvandrere og statistikk

Mørkebrune tall om brune nordmenn

Når Dagbladet ukritisk sidestiller siktelser med kriminalitet og trekker fram lønnsomhet etter landbakgrunn, må man spørre seg hva som har skjedd med den generelle rettsforståelsen og kritisk tenkning i redaksjonen.

FORTELLER FLERE HISTORIER: Riktignok har de som er født i Afrika eller vi med en eller flere foreldre derfra, lavere lønnsomhet i form av skatt og avgifter og en høyere andel på ulike trygdeordninger.

Men det forteller også at inntekten er lavere, at veien inn i arbeidslivet er lenger, og veien ut er kortere for denne gruppen, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FORTELLER FLERE HISTORIER: Riktignok har de som er født i Afrika eller vi med en eller flere foreldre derfra, lavere lønnsomhet i form av skatt og avgifter og en høyere andel på ulike trygdeordninger. Men det forteller også at inntekten er lavere, at veien inn i arbeidslivet er lenger, og veien ut er kortere for denne gruppen, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Nok en gang lar både media og politiske motstandere seg lure av Frp's bruk av SSBs tall om kriminalitet og landbakgrunn, eller i realitet hudfarge. Dagbladet velger sågar i sin toppartikkel fredag å trekke fram lønnsomhet i ulike innvandrergrupper uten å gå noe nærmere inn på dette.

Helt uten å gå inn i tallene kan jeg som jurist si at her tar alle feil når de sier at tallene viser at ikke-vestlige innvandrere er mer kriminelle. Statistikken sier bare noe om hvem norsk politi velger å straffeforfølge og sikte, den sier ingenting om hvorvidt dette gjenspeiles i antall domfellelser.

En kort oppsummering: en siktelse er et ledd i etterforskning når det foreligger «skjellig mistanke», en ikke ubegrunnet mistanke som gir grunnlag for å foreta etterforskningsskritt som ransaking, fengsling o.l. Etter siktelse kommer tiltale ved stats- eller riksadvokaten før det i det hele tatt er snakk om noen rettssak der noen kan dømmes, med bevus utenfor rimelig tvil. Det er en kjensgjerning at mange blir siktet uten at det ender i dom.

Statistikk kan jo leses på flere måter. Statistikken over hvor lønnsom en person er opp mot bakgrunn, forteller flere historier. Riktignok har de som er født i Afrika eller vi med en eller flere foreldre derfra, lavere lønnsomhet i form av skatt og avgifter og nok en høyere andel på ulike trygdeordninger.

Men det forteller også at inntekten er lavere, at veien inn i arbeidslivet er lenger, og veien ut er kortere for denne gruppen.

For å ta meg selv som eksempel: Jeg er født på Rikshospitalet i 1979, med norsk mor og tunisisk far, og havner i kategorien over. Av utdannelse er jeg jurist og har vært i jobb siden jeg var 16, ved siden av studier. Jeg drar opp lønnsomheten statistisk, men samtidig er nok min situasjon en av årsakene til at lønnsomheten er lavere blant min gruppe enn blant menn med to norskfødte foreldre. Når jeg ser på lønnsstatistikk for jurister på min alder og uteksaminert samtidig, ligger jeg mellom 100–200.000 kroner under gjennomsnittet, og er jo i realiteten med å holde lønnsomheten i gruppen nede.

Tilsvarende kan en omvendt lesning av statistikken som viser hvor mange med ikke-vestlig bakgrunn som siktes for straffbare handlinger være å si at politiet i Norge er diskriminerende i sin straffeforfølgning.

Det er blitt tatt til orde for at det ligger noe i akkurat det, blant annet etter behandlingen ungdommer på Bogerud ble utsatt for i sommer, og det er ikke til å skyve under en stol at det er en opplevelse mange med mørkere hud i Norge kjenner seg igjen i.

Vi får nok aldri en statistikk over hvorvidt politiet diskriminerer på bakgrunn av hudfarge, såframt man ikke ser på prosentandelen som siktes kontra andelen som dømmes opp mot bakgrunn.

Som jurist sjokkerer det meg at SSB presenterer disse tallene rundt kriminalitet uten å gå inn på det etiske dilemmaet at man i en rettsstat er uskyldig til det motsatte er bevist i en rettssal, og selv med min begrensede statistikkunnskap er det innlysende at personer eller gruppers lønnsomhet har en bakgrunn som ikke nødvendigvis ligger hos personen.

BENEKTER: Statsminister Erna Solberg hevder det er god stemning tross den siste tidens uenigheter. Video: NTB Scanpix. Vis mer

At Frp bruker disse tallene om antall siktede innen ulike innvandrergrupper for å hevde at noen grupper er overrepresentert, overrasker vel ingen.

Men da Dagbladet ukritisk sidestiller siktelser med kriminalitet og trekker fram lønnsomhet etter landbakgrunn (i realiteten etter hudfarge), må man spørre seg hva som har skjedd med den generelle rettsforståelsen og kritisk tenkning i redaksjonen.

Når man unngår å diskutere bakgrunnen for de statistiske resultatene, framstår Dagbladets artikkel fredag som propagandajournalistikk i fremmedfryktens, om ikke rasismens, tjeneste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.