KAMP MOT UNNALURING:  EU-parlamentet har kjempet mot skatteunndragelse i kjølvannet av finanskrisa og avsløringene i «Luxleaks», som avdekket de flernasjonale selskapenes fordelaktige skatteavtaler med Luxemburg. Foto: AFP / NTB Scanpix
KAMP MOT UNNALURING: EU-parlamentet har kjempet mot skatteunndragelse i kjølvannet av finanskrisa og avsløringene i «Luxleaks», som avdekket de flernasjonale selskapenes fordelaktige skatteavtaler med Luxemburg. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Mørkere for svarte penger

Framtida blir stadig mørkere for svarte penger, skitne skatteparadiser og flernasjonale selskaper som lurer unna skatt.

Kommentar

Statene tar seg - omsider - sammen for å kreve et rettmessig bidrag til fellesskapet fra de flernasjonale selskapene og de aller rikeste. Det skjer på flere fronter. De absurde skatteparadisene, som lever av å gi selskaper og personer anledning til å unndra skatt i andre land, må bøye seg for overmakta og finne et nytt og bedre liv - eller gå i hundene.

De store selskapene og de største formuene står ikke over statene. Kapitalismen med det frie markedet er avhengig av statene fordi statene sitter med den juridiske makta, som sikrer selskapenes og de forretningsdrivendes verdier, men som også setter lovlige rammer for økonomisk virksomhet og kan gripe inn med nye lover.

Det har skjedd store politiske endringer i Vesten etter finanskrisa. Når president Barack Obama og USA delte ut tusen milliarder dollar for å redde bankene, forsikringsselskapene, bilindustrien med flere fra deres egne skadeverk, så krever staten et samfunnsmessig bidrag tilbake i form av skatt. Under krisa i Hellas har EU reddet bankene i Frankrike og Tyskland ved å låne penger til Hellas så Hellas kunne betale bankene, altså har EU overtatt den greske gjelda. Bankene har fått omfattende nye reguleringer. Med et mulig unntak i London står ikke storkapitalen høyt i kurs på noe politisk hold i EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tida er ute for det politiske arvegodset etter Margaret Thatcher og Ronald Reagan. Samfunnet finnes. Politikken står over økonomien. Men naturligvis vender ikke verden, statene eller økonomien tilbake til gamle dager.

Den globaliserte økonomien, med elektronisk høyteknologi som flytter kapital jorda rundt på sekunder, er helt i utakt med de eldgamle skatteavtalene mellom statene, ofte hundre år gamle. Organisasjonen for Samarbeid og Økonomisk Utvikling (OECD) har fått til en verdensomspennende avtale, som knapt noen i utgangspunktet trodde var mulig, mellom 62 land for å hindre flernasjonale selskaper i å flytte fortjenesten gjennom oppfinnsom bokføring til skatteparadiser. Nå skal de skatte til de landene hvor varer og tjenester skapes og selges. Et selskap kan ikke lenger ha fabrikker og tusenvis av ansatte i et land og så flytte overskuddet til et skatteparadis hvor det har et par ansatte advokater. De må oppgi virksomhet land for land.

Midt i november skal avtalen undertegnes av stats- og regjeringssjefene i G-20, verdens tjue største økonomier, og mer enn 90 land støtter nå avtalen. Det gir avtalen virkning for 90 prosent av verdensøkonomien. Utrolig nok tok forhandlingene bare to år.

- Vi har fått en avtale som ingen trodde på to år tidligere! Ingen av de 15 tiltakene er tømt for innhold. Vi er ikke så naive at vi tror det er slutt på skatteunndragelse. Men denne planen snur bevegelsens retning tilbake. Æraen med skatteunndragelse går mot slutten, sier Pascal Saint-Amans, direktøren for skattepolitikk i OECD, til avisa Le Monde.

Avtalen er undertegnet av de økonomiske stormaktene USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Russland, Kina og India og skatteparadiser som Luxemburg, Nederland og Irland. Britene har som kjent skatteparadiser som Jomfruøyene, Caymanøyene, Bermuda og Jersey under sine vinger.

EU er i langvarig kamp mot skatteunndragelse i kjølvannet av finanskrisa og avsløringene i «Luxleaks», som avdekket de flernasjonale selskapenes fordelaktige skatteavtaler med Luxemburg.

Det siste endte i mistillitsforslag i Europaparlamentet mot presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, som var stats- og finansminister i Luxemburg i et kvart århundre. Men nå deltar Juncker og Luxemburg, som har det halvårlige presidentskapet i EU, i kampen mot lureriet.

Landene skal automatisk utveksle med hverandre sine skatteavtaler med flernasjonale selskaper, har EU vedtatt. Selskaper som Amazon, Apple, Starbucks, FIAT, Google, IKEA og andre har gunstige avtaler om lav skatt med Luxemburg, Irland, Nederland og Belgia og så flytter bokføringskunstnerne deres overskuddet dit. EU-kommisjonen tolker skatteavtalene som ulovlig statsstøtte til selskapene og går nå rettslig til verks.

Fra før av har EU tvunget Sveits til å gi opp bankenes «hellige» hemmelighold om bankkonti med svarte penger. Da måtte også Luxemburg, Liechtenstein og Østerrike gi opp.

Det som mangler er full åpenhet om selskapenes skatt. Men en epoke er over.

«Ugland House», med sine 18000 postkasse-selskaper, som Obama viste fram bilde av i sin valgkamp, kan stå igjen i George Town på Caymanøyene som et minnesmerke over Sørlandets og Norges bidrag til de rikes lureri, hvis ikke noen har vett til å rive det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook