Mørkt farvel til lyssablene

Slutten på stjernekrigen er mørkere, strammere og hakket bedre enn episodene I og II.

President George W. Bush som Anakin Skywalker/Darth Wader? Ikke helt, men i «Star Wars - Episode III: Sithene tar hevn» klarer ikke George Lucas å motstå fristelsen til å snike inn noen kommentarer til USAs utenrikspolitikk under den nåværende presidenten.

Når Anakin Skywalker, underveis i prosessen der han konverterer til mørkets krefter, sier «Den som ikke er med oss, ...», lyder det utrolig velkjent. Her er det riktignok ikke «ondskapens akse» som bekjempes, men noe like potent. Overgangen fra demokrati til imperium, der borgerne må ofre en del rettigheter for husfredens skyld, framstår også som en parallell til dagens politiske klima.

Historisk

Men Star Wars-fansen er nok mer opptatt av eventyret enn av politikken, og «Sithene tar hevn» framstår som både strammere og mørkere enn de to foregående delene av denne siste trilogien.

Det er her man skal få vite hvorfor Anakin, den utvalgte, velger mørket framfor lyset. Kampen mellom det gode og det onde; det endelige valget og hvorfor han handler som han gjør, er sterkt i fokus.

At Hayden Christensen har det helt store registeret å spille på når han skal utlegge sine sjelekvaler, er jo ikke forventet. Dette er ingen gresk tragedie, uansett hva George Lucas måtte mene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i alle fall ingen tvil om at Lucas har skapt et historisk filmunivers med sine seks Star Wars-filmer fra 1977 og fram til i dag. Jeg skal ikke kaste meg inn i striden om hvilken som er best, bare antyde at av de tre siste er «Sithene tar hevn» den beste. Det skyldes kanskje at historien er mer fokusert, at bifigurene holdes mer på sidelinja i forhold Anakins vei inn i ondskapen.

Denne nyeste episoden skal jo peke rett inn i den aller første Star Wars-filmen, og det gjør den i kronologi og dramaturgi. Men det er vesensforskjellige verdener disse jediridderne og deres onde fiender beveger seg i rent filmteknologisk. Datateknologien har medført at «galaksen langt, langt borte» er adskillig mer fantasispekket enn noe de tidligere filmsettene i f.eks. Tunisia eller Finse kunne framvise.

Foto: FILMWEB
Foto: FILMWEB Vis mer

Forvarsler

Men lyssablene er de samme. «Sithene tar hevn» innledes med en halsbrekkende serie «dogfights» der Obi-Wan Kenobi (Ewan McGregor) og hans unge elev Anakin Skywalker er på oppdrag for å befri senator Palpatine (Ian McDiarmid) som er kidnappet av et svært astmatisk monster ved navn general Grievous og hans herre grev Dooku (Christopher Lee).

Nærkampene med lyssabler blir stadig mer avanserte og står ikke lenger tilbake for orientalskinspirerte sverdscener i nyere kampfilmer som «Kill Bill» eller «Hero». Palpatine blir ført i sikkerhet, men avslører planer som de demokratisk anlagte jediene ikke kan la passere.

Når Anakins kjære Padmé (Natalie Portman) avslører at hun er gravid, får Anakin skremmende forvarsler som leder inn i hans personlige kamp og etiske dilemma. Så begynner de gode og de onde å falle på plass på hver sin side av konfliktlinjene.

Blant de gode tar Yoda kaka. Den lille grønne og hårete gnomen er både en fullbefaren lyssabel-fekter og selveste innbegrepet på klokskap og god moral. Blant de vimsete gode er C-3PO og R2-D2 alltid for hånden, både som kjærkomne klovner i gravalvoret og som reelle redningsmenn. Og blant de ondeste onde er Darth Sidious i en klasse for seg.

Her er ikke plass til de subtile nyansene, hverken i historien eller i skuespillernes uttrykk. Men totalopplevelsen er verd å få med seg, ikke minst fordi George Lucas nå har satt sluttstrek for et 28 år langt filmeventyr, om ikke for millionindustrien i kjølvannet. 

            Anmeldt av Dagbladets filmanmelder Inger Bentzrud