Mørkt, modig og modent

Fire høydepunkter, ellers litt monotont.

CD: «Vanlig - men sjarmerende» konkluderte Dagbladet da Lene Marlins debutalbum «Playing My Game» ble sluppet i mars 1999. Tre og et halvt år og nesten to millioner solgte plater seinere kan man knapt bruke ordet «vanlig» om Lene Marlin lenger. Det blyge tenåringssjarmtrollet fra Tromsø er erstattet med en bråmoden ung kvinne som er brennemerket av smertefulle år både i og utenfor rampelyset.

Singelen lyser

Hvis det er noe som fortsatt er vanlig med Lene Marlin, så er det musikken hun lager. Hun skriver fortsatt enkle, uspektakulære, lettfattelige popsanger med bred appell.

I likhet med debuten «Playing My Game» er «Another Day» et album hvor ensidigheten i den alvorstyngede og melankolske grunnstemningen (den er bare mye, mye mørkere enn sist) totalt gir en litt monoton lytteropplevelse, og hvor enkeltlåters fortreffeligheter hever helheten.

Slik blir singellåta og radiohiten «You Weren't There» dette albumets «Unforgivable Sinner», et lysende eksempel på hva Marlin er i stand til å utrette i sine beste stunder, og samtidig en nøkkellåt når det gjelder å foredle albumets musikalske stemning og gjennomgående teksttematikk - smerte, sårbarhet og savn - til stor popmusikk.

Det luftige, elegante lydbildet og den lettbeinte, vestkystpop-aktige melodiføringen på «You Weren't There» bryter også positivt mot de døsige og mer anonyme sporene på albumet. Melankoli og sårhet gjør ingen plate i seg selv, men «You Weren't There» får det nesten til å føles slik.

Utfordrende

Hvis «You Weren't There» er platas «Sinner», så er «Disguise» (med tekstlinja «I'm okay, I really am now/Just needed some time to figure things out» ) det nærmeste den nye Lene Marlin-plata kommer den radiovennlige oppstemtheten til «Sitting Down Here».

Andre spor som skiller seg ut positivt, er den kjærlighetshavarerende «Sorry» og det dramatiske, nesten gothmørke minieposet «Fighting Against The Others» . Sistnevnte blir neppe noen hitlåt, men viser en dypere og mer musikalsk utfordrende side av Marlin som er velkommen.

Spennet i disse fire høydepunktene viser også at veteranprodusenten Mike Hedges, seinest i vinden med A1s lille poptriumf «Caught In The Middle», har vært et fornuftig ledsager for Marlin i hennes andre fase.

Vil treffe

Alt i alt framstår «Another Day» som en modig plate hvor Marlin utleverer seg og sine problemer på en måte som er åpen og distansert, personlig og allmenngyldig på samme tid. Hun serverer, gjerne i tredjepersons form, små linjer man ikke kan unngå å se i et selvrefererende lys, men som vil kunne treffe en hvilken som helst mildt fremmedgjort tenåring hvor som helst i verden med stor kraft.

«Another Day» gis ut mandag 22. september. Plata ble lagt ut i sin helhet på Internett i går.

BRÅMODEN UNG KVINNE: Lene Marlin.