Mørkt og poetisk

FILM: Det er ikke trangt mellom de virkelig gode filmopplevelsene på kino denne sommeren. Men at Sandrew Metronome Norge nå setter opp «Blade Runner» fra 1982 på kinoer landet over viser tegn til resignasjon. Filmen er riktig nok en forbedret utgave – i hvert fall en smule – av «Blade Runner – The Director Cut» (1992), og en av de viktigste filmene fra de siste 30 åra, men denne endelige versjonen ble lansert på DVD for åtte måneder siden og er blitt vist på alskens festivaler og cinematek gjennom hele våren. Dagbladet har både skrevet om og anmeldt denne versjonen før.

Når det er sagt, «Blade Runner» er en av mine favorittfilmer. Jeg griner ikke over gjensynet og for eventuelt kommende fans er visningen en god greie. Men hvert år produseres det et utallig antall spillefilmer verden over. Det er lov å bevege nesa utover egen dørterskel en gang iblant.

Nok om det.

Stinkende damp

«Blade Runner» er basert på Phillip K. Dicks framtidsdystopi «Do Androids Dream of Electric Sheep?», og finner sted i Los Angeles år 2019. Majoriteten av verdens befolkning har emigrert til Mars. De som er blitt igjen har samlet seg i en slags avart av Los Angeles. Under tett, stinkende damp og tåke lever hønsehjerner, røverpakk og den vanlige arbeider side om side, de er visjonsløse og hensynsløse, de er den siste, etterlatte rest av et skamfert samfunn. Og de vet det.

Kunstig liv

På kolonien Mars har menneskene skapt arbeidskraft i form av replikanter, kunstige menneskeskikkelser uten følelsesregister. Men nå og da gjør replikantene opprør, de ønsker å leve videre og bli frie vesener, og det er da blade runnerens oppgave å tilintetgjøre dem. En av disse jegerne er Rick Deckard (Harrison Ford), som får i oppgave å oppspore en gruppe replikanter som har rømt til jorda. Det er duket for en reise inn i paranoiaens verden, der Deckard til slutt står ansikt til ansikt med sin egen skjebne.

«Blade Runner» en film om kjærlighet, om det å være menneske, om kunstig liv, om makt og om klodens framtid. Det er estetisk slående film, med drømmeaktige sekvenser og poetisk dialog, en banebrytende neo noir, en film fra fortida, for nuet og for framtida.