Morsom død

Dagbladet har testet Maximo til PS2.

Når det gjelder plattformspill, der du faller i bunnløse avgrunner, blir spist, hugget i stykker eller «drept» på et utall andre måter, er humor et must . Hvis en ikke kan se døden i øynene med et smil om munnen, blir det rett og slett for trist. Maximo har heldigvis mye humor.

Du styrer tittelkarakteren, en død ridder som gjennom et samarbeid med selveste mannen med ljåen, får en ny sjanse. Og en ny. Og enda en ny. Men det koster. For hver gang du ikke beseirer sverdsvingende dauinger, piraha-kastende zombier, blodtørstige kister- you name it- må du betale mer for et nytt forsøk. Det gjør at du kanskje skjerper deg litt mer enn hvis nye liv ble delt ut helt gratis og ukritisk. Nivåene har varierende vanskelighetsgrad, felles for dem alle er at de er fargerike og fantasifulle. Høy spillbarhet, flott og stemningsfull lyd, pen grafikk. Maximo flytter ingen grenser og mister litt av glansen ved siden av spill som Jak & Daxter, men har du sans for 3d-plattformspill med stor humorfaktor anbefales det varmt.