Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Morsomt, men anmassende

Intelligent om karrieresugen tobarnsmor.

«Før i tiden hadde kvinner tid til å lage fruktterter og måtte simulere orgasme. Nå får vi til orgasme, men må simulere fruktterter.»

Refleksjonen er symptomatisk både for stil og tematikk i boka om tobarnsmoren Kate, ambisiøs fondsmekler i City med en snill arkitektmann som hun alltid kjefter på fordi han ikke «ser» ting i huset.

Boka er skrevet i Bridget Jones-tradisjonen som en heseblesende dagbok der vi følger Kates åtteogførti timers dager hvor hun aldri rekker jobben på grunn av våkenetter med babyens tenner, og alltid kommer for seint til den anklagende datterens skolefester. Et liv av løgner og dårlig samvittighet der hun må leke mann på jobb, eller også maltraktere ferdigkjøpte kaker så de ser hjemmebakte ut, og hun slipper megetsigende blikk fra de andre mødrene som altså ikke «fatter hvordan hun får det til».

Boka er ikke feministisk tendensiøs, for Pearson har laget en delvis usympatisk og beinhard kvinne som av tidsnød ikke alltid har like moderlige tanker rundt barna (riktignok ender det «godt»). Og Pearson er både morsom, intelligent og spissformulert når hun f.eks. reflekterer rundt det urettferdige i at vår generasjons menn kan bli bedre fedre enn sine egne bare ved å skifte en bleie, mens kvinnene bare kan bli verre enn sine selvforglemmende mødre. Eller også kjappe «naturfeministiske» spissformuleringer som at «Livet er en vei for en mann, for kvinnen er det et kart».

Etter min mening er likevel boka noe trettende med sin gjentakende og kokett selvironiske poengtering av tidsnød, hormonelle raserianfall og dårlig samvittighet.

Samtidig er den anmassende stilen, som jo skal speile et heseblesende liv, så slitsom lesning at jeg blir like utslått som den suverent plaprende fondsmekleren - spesielt ettersom boka er krydret med de evige og litterært umulige e-postreferatene.

En noe stiv oversettelse med visse norsk-engelske vendinger gjør ikke akkurat den firehundresiders boka enklere å slite seg gjennom.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media