NY VIDEO: I Morten Abels nye musikkvideo «Lost» står artisten selv på en stol med et tau rundt halsen, før stolen sparkes bort. Regissør Lars Åndheim forklarer at videoen «er en assosiasjonsdrevet meditasjon over livskraft». 
Foto fra videoen
NY VIDEO: I Morten Abels nye musikkvideo «Lost» står artisten selv på en stol med et tau rundt halsen, før stolen sparkes bort. Regissør Lars Åndheim forklarer at videoen «er en assosiasjonsdrevet meditasjon over livskraft». Foto fra videoenVis mer

Morten Abel henger seg i ny musikkvideo

I sin nye musikkvideo fester «Hver gang vi møtes»-aktuelle Morten Abel ei løkke rundt halsen, og henger seg. Forsker advarer mot idyllisering av selvmord i populærkultur.

(Dagbladet): I år kommer Morten Abel (50) med sin første soloplate siden «Some of Us Will Make It» i 2006, og torsdag slippes «Lost», den første singelen fra albumet.

Samtidig deltar Abel i «Hver gang vi møtes», som trakk over en million seere da sesongens første program ble sendt lørdag. Det er imidlertid lite av den joviale stemningen fra TV 2-programmet å spore i smakebiten fra musikkvideoen til «Lost», som er lagt ut på nettet.

REAGERER:  Kari Dyregrov ved Senter for krisepsykologi har forsket på selvmord i mange år. Hun advarer mot å vise selvmord på den måten det blir gjort i den nye musikkvideoen til Abel. Foto: Oddmund Lunde
REAGERER: Kari Dyregrov ved Senter for krisepsykologi har forsket på selvmord i mange år. Hun advarer mot å vise selvmord på den måten det blir gjort i den nye musikkvideoen til Abel. Foto: Oddmund Lunde Vis mer

Ikke bare gir teaseren flere nikk til klassiske skrekkfilmer - den ender med at Abel står på en stol, legger løkka rundt halsen og henger seg.

- Livskraft Artisten ville ikke kommentere videoen overfor Dagbladet i går, men Lars Åndheim, som har regissert videoen sammen med Ola Martin Fjeld i produksjonsselskapet Go Happy, sier at den ikke handler om en mann som dør.

- Musikkvideoen vi har laget til «Lost» er en assosiasjonsdrevet meditasjon over livskraft. Det er ikke en film om en mann som dør, men en film om en mann som gjennomgår en forvandling, sier han i en uttalelse formidlet via plateselskapet EMI.

- Låta er catchy og poppete, men har mørke understrømninger og en grandness som fikk oss til å tenke på de store spørsmålene. Det er selvsagt et vanskelig kunstnerisk territorium å bevege seg i. Men ved å «improvisere» over et enkelt konsept - hovedpersonens death trip eller reise gjennom limbo - med et åpent sinn, føler vi at filmen både har fått en viss human touch og humoristisk glimt i øyet, sier Åndheim.

Naturguder Han er ikke snauere enn at han trekker linjene til holistisk filosofi, eldgamle trossystemer og pionerer innen eksperimentell filmkunst.

- Den holistiske oppfattelsen av at det ikke eksisterer noe egentlig skille mellom liv og død finner vi i gamle naturreligioner, så vi lot oss inspirere av det keltiske. Her er runer, feer og naturguder. Noe er vakkert og noe er stygt. Noen ganger begge deler på samme tid. Disse kvalitetene finner vi i filmene til blant annet Maya Deren og tidlig Luis Bunuel, sier Åndheim.

I LITTERATUREN:  Selvmord blir ofte tatt opp både i skjønnlitteraturen og i film. Den finske forfatteren Arto Paasilinna fikk mye oppmerksomhet for boka «Kollektivt selvmord», som ble utgitt i 1990. Forfatteren er kjent for sin humoristiske tone, og den opptimistiske undertonen i «Kollektivt selvmord» er ifølge NRKs anmelder Marta Norheim at det hjelper å snakke med likesinnede.
I LITTERATUREN: Selvmord blir ofte tatt opp både i skjønnlitteraturen og i film. Den finske forfatteren Arto Paasilinna fikk mye oppmerksomhet for boka «Kollektivt selvmord», som ble utgitt i 1990. Forfatteren er kjent for sin humoristiske tone, og den opptimistiske undertonen i «Kollektivt selvmord» er ifølge NRKs anmelder Marta Norheim at det hjelper å snakke med likesinnede. Vis mer

- Det er noe med den kornete filmkvaliteten i seg selv, den gammeldagse, seige måten å tenke klipp på, samt en merkelig matter-of-factnes i skildring av surrealisme, som på en eller annen måte var linket til universet vi så for oss. Derav filmens look og stil, sier regissøren.

- Advarer Kari Dyregrov, forsker ved Senter for krisepsykologi, har jobbet med selvmord i mange år og er en av landets fremste på området. Hun har ikke sett musikkvideoen, men slik hun har fått bildene forklart, har hun vanskelig for å assosiere handlingen med noe annet enn selvmord.

- Det kan bli en idyllisering når selvmord vises på denne måten, og det er noe vi er veldig redde for. Jeg er redd for smitteeffekt, og vil absolutt advare mot å vise en selvmordhandling på denne måten. Når det som vises er så ekstremt, vet jeg at mange vil oppleve det som tungt, sier Dyregrov til Dagbladet.

Forskeren mener den visualiserte handlingen kan påvirke både de som er i faresonen, og dem som har opplevd selvdrap i nær relasjon.

- Det er synd man må ta i bruk slike virkemidler. Det må finnes andre måter å formidle sitt budskap om livskraft og forvandling. Jeg vet at dette er tøft for dem som har opplevd det, og at dette ikke vil føre noe godt med seg, sier Dyregrov.

Smittefare Abel har solgt hundretusener av plater i Norge, både som frontfigur i The September When, Peltz og som soloartist, men har holdt en lav profil på platefronten de siste åra.

PÅ SCENEN:  Komiker Else Kåss Furuseth tematiserer selvmord i teaterforestillingen «Kondolerer», som hadde premiere i 2011. Hun forteller åpent om da moren og broren begikk selvmord, og har i etterkant fått ros for å ta opp et tabubelagt tema. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
PÅ SCENEN: Komiker Else Kåss Furuseth tematiserer selvmord i teaterforestillingen «Kondolerer», som hadde premiere i 2011. Hun forteller åpent om da moren og broren begikk selvmord, og har i etterkant fått ros for å ta opp et tabubelagt tema. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

I fjor sommer fylte han Viking Stadion med 25 000 fans da bandet Mods ble gjenforenet, og i vinter er han altså en del av det populære TV 2-programmet «Hver gang vi møtes».

Dyregrov ønsker ikke å uttale seg om Abel spesielt, men forteller på generelt grunnlag at risikoen for smittefare øker når personen har et stort publikum.

FILM:  I filmen «Bambieffekten», som kom i 2011, tematiseres selvmord, ved at to jenter i 20-åra inngår en selvmordspakt. Jentene spilles av Victoria Winge og Julia Schacht, og i filmen rulles jentene ulike motiv opp. Dagbladets anmelder Mikael Godø mente det «Bambieffekten» «viser oss er mye mindre glamorøst, poetisk og vakkerten» enn det vi er vant til når det vanskelige temaet ofte tas opp i kulturen. Foto: Europafilm AS
FILM: I filmen «Bambieffekten», som kom i 2011, tematiseres selvmord, ved at to jenter i 20-åra inngår en selvmordspakt. Jentene spilles av Victoria Winge og Julia Schacht, og i filmen rulles jentene ulike motiv opp. Dagbladets anmelder Mikael Godø mente det «Bambieffekten» «viser oss er mye mindre glamorøst, poetisk og vakkerten» enn det vi er vant til når det vanskelige temaet ofte tas opp i kulturen. Foto: Europafilm AS Vis mer

- Hvis budskapet medfører smittefare for risikogrupper, øker faren da persoen som utfører handlingen er kjent og er en som mange ser opp til, sier forskeren.

TEATER:  Marsha Normans «Natta, mamma», ble satt opp av Oslo Nye Teater i 2011, og forestillingen tar opp diskusjonen og frustrasjonen da datteren forteller sin mor at hun ønsker å avslutte livet. Dagbladets anmelder Andreas Wiese mente Jon Tombres oppsettning var i en kjøkkenrealistisk stil, og at dette er teater som vil bety noe og gir oss noe å snakke om. Foto: Oslo Nye Teater
TEATER: Marsha Normans «Natta, mamma», ble satt opp av Oslo Nye Teater i 2011, og forestillingen tar opp diskusjonen og frustrasjonen da datteren forteller sin mor at hun ønsker å avslutte livet. Dagbladets anmelder Andreas Wiese mente Jon Tombres oppsettning var i en kjøkkenrealistisk stil, og at dette er teater som vil bety noe og gir oss noe å snakke om. Foto: Oslo Nye Teater Vis mer