- Morten Harket gjorde meg syk

Norges mest kjente kvinner med og uten klær. Han har brukt hårspray som dop. Han har hatt et opprivende forhold til Morten Harket. Og han kan være Per Aabels sønnesønn.

Dette er bare noen av de oppsiktsvekkende avsløringene i Jens Pikenes' kommende selvbiografi «Ingen dans på roser: Mitt liv som sexsymbol og superstjerne». Dagbladet har som første avis fått tilgang til manuskriptet, som rommer både små og store bomber. Åpenhjertig forteller sangeren og frontfiguren i Penthouse Playboys om sine møter med en rekke norske kjendiser og kulturpersonligheter. Ikke minst de kjente kvinnene i hans liv.

Om å skifte klær alene med Wenche Foss på hennes private soverom, da de to skulle posere som Årets Best Kledde Mann og Kvinne: Plutselig var vi nesten Årets Mest Avkledde Mann og Kvinne. Fortryllelsen ble imidlertid brutt da Wenche spurte: «Kjære, kan du gi meg puppen som ligger og skjelver der borte på bordet? »

Om å gå på tur i Nordmarka med Benedicte Adrian: «Da vi satte oss ned i gresset ved lille Åklungen, og solen begynte å leke med håret hennes, begynte jeg å leke med tanken på å drepe en fransk pilot. » (Adrians ektemann har nevnte yrke og nasjonalitet, journ. anm.)

Om å stå og vente i striregn under et telt i Central Park, New York, sammen med blant andre Grete Waitz: «Hun skydde all kontakt, før hun plutselig kom bort og sa tørt: 'Du har visst tatt min manns paraply '.»

Om følelsen etter å ha slukt et par drops fra gotteposen til Gry Jannicke Jarlum, i den tro at det bare var sukkertøy: «Jeg ble straks kidnappet av små grå romvesener og introdusert for min ukjente sønn på Mars, som så foraktelig på meg og sa: 'Du svake mennske'. Nå skjønner jeg hvordan Jannicke har det. »

MEN MEST AV ALT

utleverer Jens Pikenes seg selv og sin ensomhet foran sminkespeilet, i limousinen, på hotellrommet. Han forteller om kvinnelige fans som stjeler sokkene hans fra garderoben, om frustrasjonen ved aldri å kunne gå utendørs uten å være forkledd som en helt vanlig mann. På et tidspunkt ble det for mye. Etter å ha satt pikehjerter i brann og sunget låter som «Burning Love» og «Smoke On The Water» i over ti år, var den folkekjære artisten fullstendig utbrent.

- Jeg møtte veggen. Og meg selv i døra. Taket ramlet ned, og jeg hadde ikke lenger fast grunn under føttene. Det bar rett ned i kjelleren. I mørket. Men dette vil jeg ikke si noe mer om. Det er nok av D-kjendiser som står fram med sine mentale problemer for å «hjelpe andre». Jeg gjør det for å fortelle gode folkelige historier. Det er en litt glemt tradisjon i vår kultur, sier Pikenes til Dagbladet.

I BOKA ER HAN

også åpen om de psykiske ettervirkningene av det famøse strømbruddet som spolerte Penthouse Playboys' sjanser under den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1997. For å takle nederlaget ble han avhengig av Clynol, en hårspray som er sterkere og mer vanedannende enn Lynol. Få merket hvor galt det bar før sangeren brøt sammen under et dramatisk ekstranummer på danskebåten og bare håret ble stående igjen. Siden har den vanligvis så utagerende sjarmøren vært rekonvalesent i et ukjent fiskevær i Nord-Norge, og bare greid å samle seg til bandets årvisse julekonserter på Rockefeller. Hjelpen skulle komme fra en enda større popstjerne enn ham selv.

- Det kunne gått helt galt, om jeg ikke hadde blitt kjent med Morten (Harket, journ. anm.), som selv slet med Clynol-avhengighet på åttitallet. Morten lærte meg at det viktigste er ikke om håret står opp, men at man selv står opp for en sak, selv når hodet er fylt av tåke.

DE TO UTVIKLET

et nært vennskap, men snart ble forholdet forgiftet av krangler, maktspill og bitter rivalisering:

- Det ble en komplisert psykologisk relasjon, en seig Ibsensk greie med islett av Strindberg, Bergman og Norén. En periode snakket ikke engang advokatene våre sammen.

Konflikten toppet seg da de to kvinnebedårerne skulle synge duett under Penthouse Playboys' julekonsert i 1997.

- Da jeg kom ut på scenen og Morten så at jeg hadde skiftet til enda trangere bukser enn ham, forsøkte han å psyke meg ut med homoerotiske tilnærmelser. Jeg følte det som et overgrep, men holdt det for meg selv. Etter noen måneder kom reaksjonen. Jeg kastet meg ut av et hotellvindu, besvimte to ganger i bil, fikk seks tunge betablokker i hodet og meldte meg nesten inn i Kristelig Folkeparti.

NOK EN GANG

ble Pikenes reddet av en artistkollega. Denne gang Dag Frøland. Overfor Dagbladet presiserer revykjempen sterkt at hans venn ikke har skrevet noen sensasjonsbok:

- Boka er et oppgjør med vår tids kvalmende kjendiskultur. Jens skiller sterkt mellom det private og det intime.

Like fullt rommer boka en pikant antydning om at han kan være sønnesønnen til Per Aabel. Pikenes innrømmer til Dagbladet at han ikke har klare beviser for dette, men bygger på en indisiekjede:

- Jeg har blitt fortalt at min farmor, Petra Pikenes, ofte gikk i Nationaltheatret og kom sent hjem, med bustete hår og et salig ansiktsuttrykk. Samtidig skal Per Aabel ha fortalt sine nærmeste venner om sin vegring mot å stå fram som heterofil. Han var redd for ikke å bli trodd.

Jens Pikenes synes ikke dette smaker av dyneløfting og spekulasjon:

- Jeg blir lei meg av et sånt fokus. Tabloidene skal ikke få stå i veien for fortellingene i denne boka. Noen ganger skulle jeg ønske jeg slapp å forholde meg til journalister. Mine erfaringer med media har gjort meg folkesky. Nå håper jeg bare jeg kan få fred.

PÅ VEI TIL GRACELAND: Jens Pikenes snakker ut om avhengigheten av Clynol og om forholdet til Morten Harket.