Morten Harry får svar på tiltale

Bør offentlige penger brukes til å forsyne bibliotekene med kommersiell litteratur? Misbruker en kjendislogrende bokbransje innkjøpsordningen? Forfatteren Morten Harry Olsen sådde spørsmålene i kronikken «Lettvinthetens tyranni». Vi har fått svar fra en forlegger, en forfatter og en kritiker.

- Absurd og uhistorisk

William Nygaard, Aschehoug:

- Forslaget er absurd og uhistorisk. Fasen med den typen sjangerinndeling har vi lagt bak oss. Dessuten er innkjøpsordningen ikke i hovedsak ment å være en støtte til forfattere eller forlag, den skal først og fremst bidra til å få bøkene ut til publikum via bibliotekene.

I tillegg fungerer ordningen som en royaltygaranti for forfatterne og minsker risikoen for forlagene. Hvis vi skulle la være å fordele hovedbøker og krim til bibliotekene, ville vi ikke dekke bibliotekenes primærbehov. Leserinteressen er stor rundt disse bøkene, vi burde egentlig øke innkjøpene av slike bøker hvis vi skulle sette publikum i sentrum.

Videre er innkjøpsordningen ment å være en stimulans nettopp for å øke både antall titler og litterær kvalitet. Derfor er det normalt og som forutsatt at titteltallet øker. Like normalt er det at innkjøpsordningen har et budsjettak, og at forlagene skjerper seg og tar ansvar når rammen trues. Vi må løpende utfordre den offentlige kulturpolitikken for å sikre at innkjøpsordningens budsjett holder normalt tritt med prisstigning og kjøpekraft, og mer komplisert er ikke dette. Man må ikke nå hoppe tilbake i tida og begynne å bygge ned innkjøpsordningen, det er virkelig et ukvalifisert forslag.

- Må våge å nulle

Karin Fossum forfatter, Bragepris-vinner i år

- I hovedsak er jeg uenig med Morten Harry Olsen. Jeg mener ikke at krimlitteratur skal være unndratt innkjøpsordningen, men jeg synes noen skal ta ansvar for hva som utgis. Det gjelder forfatteren, som må ta ansvar for den teksten han eller hun sender fra seg; men i sterkest grad forlaget, som må tørre å være en autoritet, våge å presse forfatteren slik at resultatet blir godt nok. Endelig må komiteen som vurderer bøker for innkjøpsordningen våge å nulle.

Krimlitteraturen har og har lenge hatt en ubestridelig plass i litteraturen, og vi får et problem hvis vi skal gjennomføre Morten Harry Olsens forslag, fordi en del romaner befinner seg i gråsonen mellom det såkalt vanlig skjønnlitterære og krim. Når det gjelder debutanter, skal i hvert fall ikke de undras innkjøpsordningen; bokklubbøker kunne kanskje ha vært det, men da ville man straffe bibliotekkundene. Og vi skal ikke glemme at bestselgerne er med på å finansiere «smale» utgivelser.

- En masse skrot

Terje Thorsen, litteraturkritiker:

- Jeg er uten forbehold enig med Morten Harry Olsen. Det er ikke tvil om at forlagene misbruker innkjøpsordningen ved å melde på en masse skrot som aldri skulle ha vært der.

Bare en firedel av den årlige norske skjønnlitteraturen burde ha blitt utgitt. Forlagene er altfor slappe, det virker som om de ikke lenger driver redaksjonelt forlagsarbeid. Én ting er at historiene ikke alltid er all verden, det virkelig kritiske er at det synes som om forlagsredaktører ikke lenger har noe forhold til språk. De behersker ikke obligatoriske ting som da/når, og/å og splittet infinitiv. De har heller ikke noe forhold til sjangerlitteratur, i Norge sitter det folk og redigerer krim uten å ha lest en bok av Chandler eller Hammett.

Men når du har servert folk møkk i mange nok år, eter de møkk. Hvis forlagene var mer kritiske, ville de gradvis heve standarden og folk ville gradvis bli vant til bedre litteratur og kreve mer. Nå er folk bevisstløse, de leser flosklene til Unni Lindell og synes det er fint. Mens forlagene er ekstreme, så fort en komiker har dratt noen halvdårlige vitser på tv, hiver de seg over ham og skal ha ham til å skrive bok.

Les Morten Harry Olsens kontroversielle kronikk her!