MORTEN ROMAN: Morten M. Kristiansen er fortsatt Morten M. blant venner, men nå tegner han med ord i romanen "Sorrento, esse!". Foto: Tom Stalsberg
MORTEN ROMAN: Morten M. Kristiansen er fortsatt Morten M. blant venner, men nå tegner han med ord i romanen "Sorrento, esse!". Foto: Tom StalsbergVis mer

Morten M. fra VG til galemannsveien, baby.

Morten M. var fast i 33 år på sistesiden av VG, men så ville de ikke ha ham mer. Morten tok en tur i kjelleren, la tegnesakene på hylla og nå har han skrevet en ellevill dannelsesreise av en roman.

Meninger

«Sorrento, esse!» med undertittelen En dannelsesreise er nå ute for folk og fe i det ganske land som kaller seg Noreg. Forfatter er Morten M. Kristiansen som har brukt to år på boka som er ei reise i dram, haik, filosofi, politikk, bohemske antastelser, anarki, melankoli, lun humor og dager da ungdommene som Morty og Kent trodde på ei human framtid og Club 7-knektene sa esse.

Her et lite utdrag:
"Vi fylte glassene og skylte ned vinen. Det gjorde godt. Kelneren kom tilbake med de to pizzaene og spurte om alt var tutto bene.
Som svar på spørsmålet spratt jeg opp fra stolen og sang til akkompagnement fra jukeboxen "When the moon hits the sky, like a big pizza pai, thats amore", satte tenna i bakverket, bukka og lirka meg forsiktig ned på stolen. Kelneren sto som han var frosset til is, men så smilte han og bukka tilbake, noe han fortsatte med hver gang han passerte bordet vårt.
"Han tror sikkert vi er sopere", sa Kent kjekt.

Morten treffer vi på et sted der de serverer italiensk drikke, tilfeldig? Neppe, fordi Morten må kunne kalles frelst på det kultiverte, og gærne, Italia.

Morten M. Kristiansen er for de alle fleste lesende mennesker best kjent under merkevarenavnet Morten M. fra perioden som sistesideboy i Verdens Gang der han jobbet i 33 år med en strek som for lengst er gått inn i norsk pressehistorie, men en dag fikk Morten beskjed om at VG ikke ønsket hans tegninger mer.

Morten tok med seg sin trofaste M. ut døra og forlot avisa i Akersgata som derved ble fattigere, ja norsk presse er faktisk ganske satirisk lutfattig. Nå er det jo bunnlinjens sekteriske ledelse som styrer og steller med penatagoniske blikk for det kjøpte og betalte, hurra.

Herr M. forteller at han nok er født anarkist, tatt med tang og at han fortsatt mener at verden går til helvete, men i mellomtida må vi hate og elske. Om boka sier Morten at etter VG gikk det ganske i svart og han befant seg i en kjeller han ikke ønsket å være.

Herr Morten pakket sammen tegnesakene og fikk etter hvert behov for hjelp og kom seg inn i alfabetet og begynte å skrive. Det meste er sant, men også mye som er befriende fantasi blant annet hovedpersonens oppgjør med Jean-Paul Sartre i Paris. Esse for president in United States of Noia. Husk hjelm, kjære hjelm.