Mosjon for smilebåndene

«Fortellingen om fregatten Felicita» er en snurrig blanding av 'magisk realisme' og godmodig småbysatire. For fantasien er ikke mangelvare i Bondes litterære husholdning.

Denne fantasi utfoldes imidlertid ikke primært i form av et fantasifulle hendelser, men framfor alt i gestaltningen av bisarre figurer og ikke minst i den lekne omgangen med ord og vendinger.

Storyen glemmer vi fort, den kan lignes med et tørkestativ som Bonde henger sine fargerike språklige gevanter på, gevanter som blafrer og skifter kulør alt etter hvilken vei vinden blåser. Og den blåser i sanhet fra alle himmelretninger i dette kulingvær av en roman.

Ansatser til et handlingsmønster finnes dog likevel. En fregatt forliser og går til bunns med mann og mus utenfor et lite norsk kystsamfunn. Én mann redder seg i land og blir først funnet i levende live av stedets lokale og uskyldsrene skjønnhet, senere i død tilstand (eller hva?) av noen andre på stedet. Hva som i mellomtiden har skjedd, er det bare gudene og muligens Heidi Bonde som vet. I etterkant av denne tildragelsen utspiller deg seg en rekke begivenheter på dette forblåste sted - relativt udramatiske begivenheter, dog tilstrekkelig opprivende til at det kan komme en roman ut av dem.

Presten har oppbevart en del papirer vedrørende omstendighetene omkring forliset som i tidens fylde er tenkt å danne grunnlag for en beretning. Denne oppgaven overtar den lokale skjønnhet, og det meddeles til slutt at Beretningen om et forlis skal publiseres. Hvorvidt den beretning som foreligger her, er identisk med denne, eller om det er tale om en ganske annen, se det er en annen historie som denne historien ikke gir oss svar på.

Hønsefrikassé

Hvorom alt er, vi introduseres for en rekke mer eller mindre besynderlige typer av arten homo sapiens, og det er historiene om dem som så å si konstituerer beretningen om beretning. Det er for det første skjønnhetens far, enkemann og doktor Stinius Streek Isachsen, som sørger «for ro og likevekt i hjertet ved aldri å utelukke muligheten for å åpne en flaske whisky» og som alltid virker mer tankefull enn full, uansett hvor lenge han har drukket. I enkestand lever også fotograf Elias Knuttzon Røk som er så lett til bens «at han kunne mistenkes for å være flyvedyktig», samt hans sønn Lysalf Knuttzon Røk, som er «altfor absolutt til å se mer enn en side av en sak.» Foruten Stinius' underdeilige datter- en lesehest med det bemerkelsesverdige navn Bysants som lever «i den drømmetilværelsen det romerske alfabetet lunt hadde bygget rundt henne», er kvinnekjønnet representert ved bl.a. jordmor Regine Giørtz som ikke kan «holde opp med å lovprise navlestrengens eksistens», og som betrakter «enhver mann som en mangelsykdom, fordi det ikke finnes melk i dem», og ved prestefruen Hjørdis Josefine som «var født med lykkelige hender når det gjaldt å få tak i materielle nødvendigheter.»

Sist men ikke minst blir vi kjent med presten selv, Simon Grøtth, «en mann med sans for hønsefrikassé og korte spaserturer i moderat tempo» som er «ukjent med den form for nestekjærlighet som består i å holde en kort tale istedet for en lang tale.»

Fantastri

De brakte sitater turde være pekepinner gode nok om hvilke mentale og språkelige landskaper Bonde tumler rundt i. På baksiden av smussomslaget får vi å vite at her finnes «sterke understrømmer av eksistensielt alvor.» Mon det. Man kan vel ane en 'dypere' mening bak denne elleville farsen over tilværelsens mangehånde finurligheter og tildragelser, fortredeligheter og forlysteligheter, men selv om det i høyeste grad handler om både hav, død, kjærlighet og meningen med livet, så betviler jeg at man under lesningen vil henfalle til grublerier over tilværelsens dypeste gåter. I alle fall gjorde ikke jeg det.

«Fortellingen om fregatten Felicita» forekommer meg derimot å springe ut av den lyst som språklig fantasteri utløser, og det er den samme lyst vi som lesere gjenopplever. Den er morsom og aparte, noen ganger bare aparte, Det siste tilgir vi så gjerne.

Her er nok stoff til at smilebåndene har fått sin nødvendige daglige mosjon.