KRIGSTRAUMER:  Tove Janssons maleri "Familjen" er fra 1942.  Foto: Hannu Aaltonen / Kansallisgalleria
KRIGSTRAUMER: Tove Janssons maleri "Familjen" er fra 1942. Foto: Hannu Aaltonen / KansallisgalleriaVis mer

Mørke i Mummifamilien

Mummidalens grunnlegger, Tove Jansson, ville fylt 100 år i år, og hylles med en stor retrospektiv utstilling i Finlands nasjonalgalleri.

Kommentar

Hun er Mummitrollenes mamma, alle barns elskede leverandør av en eventyrverden som er både snill og litt skummel. Likevel har voksne ganske umiddelbart erkjent at historiene fra Mummidalene har flere lag, beregnet på de mer livserfarne. Hun skrev også bøker for voksne.

Men på nasjonalgalleriet Ateneum i Helsingfors, i utstillingen «Tove Jansson - arbeta och älska», er det billedkunstneren Jansson som feires. Og denne Jansson-kunstneren har et mye bredere spekter enn barnetegningene hun er blitt verdensberømt for. Hun tegnet og malte hele sitt liv, eksperimenterte i flere stilarter og sjangere. Enkelte av maleriene hennes har selvbiografiske elementer som forteller historier om både personlig grubling og sosiale begivenheter.

Særlig i arbeidene fra 1940-tallet ser man det mørket som preget samtidens Finland. Et av de mest imponerende maleriene i stort format er «Familjen» fra 1942, der Tove Jansson makter å beskrive sin familiesituasjon mot et bakteppe av Finlands krigstraumer. Her er Tove selv, svartkledd og med steinansikt, plassert mellom en bebreidende, røykende mor og en tilsynelatende åndsfraværende far. I forgrunnen sitter to brødre og spiller sjakk. De ene med hodet støttet i hånda, åpenbart med bekymringer som er større enn neste sjakktrekk. Den andre er i uniform. Brikkene er ikke svarte og hvite. De er røde og hvite. Dette er krigen i Finland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tove Jansson var født i en kunstnerfamilie. Faren var billedhoggeren Viktor Jansson, modellen til Mummipappa, en paterfamilias med både melankolske og klare mannssjåvinistiske trekk. Moren var den svenskfødte illustratøren Signe Hammarsten Jansson, men kunstnernavnet «Ham». Hun var Mummimamma som holdt familien sammen både økonomisk og psykologisk, og hun var Toves store inspirasjonskilde.

Mummitrollene kan sies å ha en antifascistisk forhistorie. De oppsto i 1930-åra, som små sinte politiske kommentarer. Tove Jansson laget illustrasjoner for det svenskspråklige satiremagasinet Garm. Forsider med tydelig anti-krigsbudskap og slemme spark til Hitler avslører en uredd kunstner.

Etter Münchenkonferansen i 1938 tegnet hun et cover med Hitler som en bortskjemt guttunge som sloss for et større stykke av Europa-kaka. Tove Jansson tegnet et lite mummitroll i signaturen sin som en personlig kommentar til stemningen i tegningen. «Øynene satt tett sammen, de var sinte», sa hun om krigstrollet.

Men det var i denne perioden at hun utviklet den verdenen som skulle bli Mummidalen med alle dens personligheter. Mange av dem hadde levende modeller, som Mummimamma og Mummipappa og selvsagt Mummitrollet, Tove Janssons alter ego. Snusmumrikken var bygget på elskeren hennes, Atos Wirtanen, redaktør i det radikale tidsskriftet Ny Tid, der Mummitrollene først ble lansert som seriestriper. Seinere kom figuren Too-tikki inn i historien, kvinnen som ble Tove Jansson livsledsager.

Denne livshistorien kan avleses direkte i de hundrevis av bildene som er utstilt i Helsinki fram til september.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook