Mosul er frigjort, nå kommer regnskapets time

Meninger

Kampene om Vest-Mosul er så godt som over, og den såkalte islamske staten, IS, har lidd et kraftig nederlag. I går danset irakiske soldater rundt i ruinhaugene i glede, mens sivile som hadde overlevd, var traumatiserte, utsultede og dehydrerte.

Da Syrias diktator Bashar Assad før jul i fjor tok kontrollen over Øst-Aleppo, var Vestens fokus på sivilbefolkningens lidelser, mens den syriske, russiske og iranske krigføringen – med rette – ble fordømt. I Vest-Mosul har vi sett det stikk motsatte. Her er det våre irakiske allierte, som med amerikansk og annen vestlig støtte, har vært de militært offensive – mot en avskyelig islamistisk fiende med ugjerninger som langt overgår det Assad står for. Rapporteringen, analysene og de politiske og diplomatiske reaksjonene har vært ditto: Angriperne er blitt hyllet og applaudert, sivilbefolkningens lidelser har kommet i annen rekke.

Siden irakiske regjeringsstyrker og militsgrupper og kurdiske peshmerga-soldater begynte gjenerobringen av Mosul i desember i fjor, har kanskje så mange som 800 000 mennesker måttet flykte. Hvor mange som har dødd, vet vi ikke, og det får vi sannsynligvis heller aldri vite. Journalister har stort sett vært nektet adgang til frontlinjene. Sivile som har vært innesperret i IS-kontrollerte områder, har ikke hatt muligheter til å bruke sosiale medier, slik tilfellet var i Øst-Aleppo. Vest-Mosuls innbyggere har lidd i stillhet. Men når det er sagt: All ære til NRK og andre medier som har vært så tett innpå som mulig for å fortelle om vanlige folks ufattelige pinsler de siste dager, uker og måneder.

Men det er ikke de sivile Vestens politikere har vært mest opptatt av under denne militæroperasjonen. Kampen for å knuse IS har stått i fokus, og det er selvfølgelig forståelig. Det er også bra at den irakiske framrykkingen innimellom har gått saktere for å spare uskyldige. Men det som er vanskeligere å akseptere, er at bomber og raketter, fra lufta og fra bakken, har drept et ukjent antall sivile. Og hvor har de internasjonale protestene vært denne gang?

Menneskerettighetsbrudd er en naturlig konsekvens av krig, men de skal ikke aksepteres uten videre. Dessverre ser vi at Mosuls frigjørere har opptrådt brutalt og vilkårlig, både overfor sivile og antatte islamistkrigere. Det har de stort sett fått holde på med uten særlig vestlig kritikk. For dette er «våre venner».

Kampen mot IS er utrolig viktig, men den skal ikke gjøre oss blinde for det som foregår. Det er tid for å gjøre opp regnskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook