20151130.
Pressemøte i Paris med statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Tine Sundtoft før den offisielle åpningen av FNs klimakonferanse i Paris.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
20151130. Pressemøte i Paris med statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Tine Sundtoft før den offisielle åpningen av FNs klimakonferanse i Paris. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Mot avtale i Paris

Klimaforhandlingene i Paris vil være et lite skritt i riktig retning.

Meninger

Da er klimaforhandlingene i gang. Verdens statsledere, deres rådgivere, et kobbel av forskere, interessegrupper og pressefolk, er på plass i Paris for den 21. klimakonferansen i rekka.

Optimismen er større enn den var før forrige toppmøte i København i 2009, som endte i fiasko. Og vi vil med all sannsynlighet få en avtale på plass.

Det skyldes imidlertid at ambisjonsnivået er redusert. Framfor å sikte mot togradersmålet, melder statene inn sine ambisjoner for å kutte klimagassutslipp.

Selv om alle planene skulle bli gjennomført og ytterligere kuttforslag kommer på bordet, vil vi være langt unna togradersmålet.

Det er imidlertid grunn til optimisme. Nedenfra-opp-strategien virker mer realistisk enn tidligere forsøk på å styre ovenfra-ned. Den har også allerede satt i gang viktige debatter innad i statene og over 170 land har allerede meldt inn sine ambisjoner.

Det ligger også håp i at flere av statene begynner å anse kutt i klimagassutslipp for å være i egen interesse.

Om de rike landene forplikter seg til å dekke store deler av de grønne investeringene i fattige land, og en får på plass et system hvor landene rapporterer sine utslipp, kan en håpe at Paris blir fulgt opp med jevnlige opptrappinger av ambisjonene, slik Norge arbeider for. Det er helt nødvendig skal avtalen bli noe annet enn symbolikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal verden bli karbonnøytral innen 2050, slik blant andre Norge ønsker, krever det en massiv omstilling. Det krever en satsing på fornybar teknologi og infrastruktur for å få på plass et marked for den fornybare energien.

Her er det bra at Norge bidrar til det såkalte «Oppdrag innovasjon», som skal doble det offentlige bidraget til forskning og utvikling av miljøvennlig energi.

Men det er også helt essensielt at en avtale i Paris blir ambisiøs og troverdig nok til at forretningsfolk verden over ser at framtida ligger i det fornybare. Her er det større grunn til bekymring.

Utslippskuttene vil ikke bli juridisk bindende og vi har ingen garantier for at ikke ambisjonene vil forbli luftige visjoner som landene ser bort fra når utslippskutt står mot økonomisk vekst.

Verden trenger en rask overgang fra fossil til fornybar energi. En karbonpris og en fjerning av subsidiene til kull, olje og gass, bør derfor være prioritet nummer én. Det vil dessverre aldri innføres i Paris.

Men forhåpentligvis kan samtalene spore et initiativ mellom villige stater til å forfølge dette sporet.

Å gjøre fornybar relativt billigere enn fossilt, er det eneste sikre kortet vi har.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook