Mot bedre vitende

Når filosof og forfatter Knut Kolmar i Dagbladet 17. september skriver at «kjønnsforskningen er et av de få stedene hvor likestilling fremdeles er uhørt» taler han mot bedre vitende. Kunnskapsproduksjon både i Norges Forskningsråds regi, i regi av barne- og likestillingsdepartementet og i nordisk sammenheng, har et helhetlig perspektiv på at kjønnsforskning må og skal handle om begge kjønn. Det ganske omfattende programmet i regi av Forskningsrådet heter «Program for kjønnsforskning» og ikke «Kvinneforskningsprogrammet».

En viktig studie omkring mannsroller og menns og kvinners oppfatning av mannsrollene, er nettopp gjennomført under ledelse av AFI, som kunnskapsgrunnlag for den kommende Stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling. Barne- og likestillingsdepartementet finansierer dessuten (fra årsskiftet) et professorat ved Universitetet i Oslo om maskulinitet og likestilling; stillingen har vært lyst ut for konkurranse etter vanlige akademiske prosedyrer. Innen familieforskningen er det stor vekt på nettopp fedre- og mannsperspektivet, noe departementet bruker som grunnlag for utvikling av samlivs- og familiepolitikken.

Endelig vil jeg nevne det betydelige erfaringsbaserte kunnskapsarbeidet som Familievernkontorene rundt om i landet gjør, ved at de skreddersyr terapitilbud mot menn og analyserer praksis.