COP21: De rike landene har en moralsk forpliktelse til å strekke seg lenger for å få en avtale i havn i Paris. Christian Liewig/Abacapress.com
COP21: De rike landene har en moralsk forpliktelse til å strekke seg lenger for å få en avtale i havn i Paris. Christian Liewig/Abacapress.comVis mer

Mot en avtale i Paris

De rike landene må strekke seg lenger i klimaforhandlingene.

Meninger

Til helga skal verdens land bli enige om en avtale, som enden på de to uker lange klimaforhandlingene i Paris.

På onsdag ble et 14 siders utkast til ny avtale presentert. 3/4 av endringsforslagene er løst, men de viktigste stridsspørsmålene står fortsatt igjen. Skal målet om å kutte våre klimautslipp til et bærekraftig nivå, krever det en ambisiøs og forpliktende avtale.

De siste dagene har stadig flere land stilt seg bak kravet om å skjerpe ambisjonene. Lenge har togradersmålet vært det rådende, om enn urealistiske, målet å nå. Nå vil stadig flere stater gå inn for øystatenes krav om at 1,5 graders oppvarming siden før-industriell tid, får være nok.

Da haster det. Vi er allerede ved éngraders-merket.

Det er gledelig med store ambisjoner, men det hårete målet kan komme med en pris vi ikke bør betale. For det overordna temperaturmålet i avtalen betyr ingenting uten konkrete tiltak, jevnlige innskjerpinger av ambisjonene om å kutte og et system for å kikke hverandre i kortene, slik Norge har jobbet for hele tiden.

Hvis disse ofres på 1,5-graders målets alter, er ikke sannsynligheten for å redde jorda styrket, men snarere svekket.

Det lover imidlertid godt at EU og USA har inngått samarbeid med en rekke fattigere land. Det vil legge press på Kina og India til å bli med på en ambisiøs og forpliktende avtale. De to statene utgjør betydelige bremseklosser i arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi gjør imidlertid klokt i å huske på at de har grunn til å sette seg på bakbeina. En rapport presentert på civilsocietyreview.org, av en rekke organisasjoner i sivilsamfunnet, viser at det ikke er Kina og India som legger fram lite ambisiøse kuttforslag.

Interesseorganisasjonene laget en indeks, basert på det gjenværende karbonbudsjettet, historiske utslipp og muligheten til å kutte, og viser at USA og EU bare har foreslått å kutte 1/5 av hva de burde.

Skal vi i fellesskap nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, krever det en avkarbonisert økonomi allerede fra 2050. Det krever ambisiøse målsettinger, nasjonalt og internasjonalt.

I Norge er rapporten til Den grønne skattekommisjonen, som ble presentert onsdag, et godt steg i riktig retning.

Men i innspurten av forhandlingene krever det også en mye større vilje fra de rike landene til å finansiere avkarboniseringen i fattigere land, enn de hittil har vist vilje til.

Norge og andre land har blitt rike i oljealderen. Det er både rettferdig og nødvendig, at vi benytter den rikdommen til å hjelpe også andre med å foreta det grønne skiftet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook