KLIMARAPPORT:
Grønn skattekommisjon overrekker sin rapport til finansminister Siv Jensen i Oslo onsdag formiddag.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
KLIMARAPPORT: Grønn skattekommisjon overrekker sin rapport til finansminister Siv Jensen i Oslo onsdag formiddag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Mot et grønnere skattesystem

Den grønne skattekommisjonen gir bedre råd enn mottakelsen skulle tilsi.

Kommentar

Mens klimaministeren er i Paris og kjemper for å få klimaforhandlingene i land, fikk finansminister Siv Jensen den grønne skattekommisjonens rapport overlevert i Finansdepartements lokaler i Akersgata.

Ekspertutvalget, bestående av seks økonomer og en jurist, har foreslått en omlegging av det norske skatte- og avgiftssystemet. Målet er å få til en grønn omstilling.

Den ble ikke varmt mottatt, verken av finansministeren fra Frp, miljøpartiet SV eller miljøbevegelsen. Det er ikke overraskende. Økte avgifter er aldri gøy.

Forslaget bør likevel tas på alvor og føre til politisk handling. Som de pågående internasjonale forhandlingene viser, må alle land ta egne kutt om vi skal komme noenlunde trygt i havn.

Snarere enn å beskylde utvalget for å komme med feil medisin, bør politikerne øke dosen. Det er politikerne og ikke ekspertutvalgets jobb å gjøre politikken som virker, spiselig for folket.

Resultatet er i tråd med det en kunne forvente av en gjeng med samfunnsøkonomer, som ikke ønsker å blidgjøre verken politikere eller velgere.

Framfor å ha et skattesystem som favoriserer næringer vi liker, som landbruket, og som legger ekstra byrder på de som er lettest å skylde på, som oljeindustrien, vil utvalget ha en generell avgift på CO2 som er lik for alle. (Se øverste lysark på side 4 i pdf-n.) 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne avgiften anslås til omtrent 420 kroner kr per tonn CO2-ekvivalenter, som antas å være lik den EUs kvotesystem vil gi oss.

Harmoniseringen med EU er ønskelig fordi en ikke ønsker å gi fordeler til sektorer, avhengig av om de er innlemmet i kvotemarkedet eller ikke.

En generell avgift vil bety høyere pris på blant annet rødt kjøtt, men potensielt lavere avgift på olje og gass-produksjon.

Også her ligger harmonibetraktninger til grunn. En generell avgift vil sikre at utslippene kuttes på mest mulig kostnadseffektiv måte. Hvor utslippene kommer fra er ikke relevant.

Det er i all hovedsak riktig måte å tenke på. Men avgiftsnivået er dessverre alt for beskjedent. Forslaget vil redusere CO2-utslippene med 1-2 millioner tonn, fra dagens 28 millioner tonn. Det er milevis unna der vi trenger å være.

Det er heller ikke gitt det er lurt å spare petroleumsnæringen for økte avgifter. Olje- og gass har lenge levd med høyere avgifter enn utvalget foreslår. Det har hatt sin virkning, men likevel øker utslippene. Det taler for å øke, ikke redusere avgiftene.

Også forslaget om å kutte ut nasjonale avgifter for de næringene som er innlemmet i EUs kvotesystem, virker prematurt, enn så lenge kvotene i EU er så billige som de er.

Mye av kritikken mot rapporten har vært rettet mot transportavgiftene.

Utvalget går inn for å gjøre bensin- og dieselbiler billigere å kjøpe og elbil dyrere. Stikk i strid med norsk klima- og miljøpolitikk, som har gått ut på å subsidiere en nødvendig overgang til el- og nullutslippsbiler. Men forslaget er mer fornuftig enn kritikerne vil medgi.

Utvalget vil avgiftsbelegge bruk framfor kjøp av bil. Det er lurt. Utvalget foreslår høyere avgifter for biler som forurenser mer og som kjører i rushtrafikken i tettbygde strøk. Totalt foreslår utvalget en økning i avgiftene på bruk av bil med mellom 12 og 17 milliarder kroner.

Fortsatt vil elbilene være favorisert i avgiftssystemet, men de vil ikke lenger være så gunstige som de er i dag. Det er greit. Også elektrisk drevne biler kommer med skader bilistene bør betale for. (Se andre lysark på side 7 i pdf-n.)

Dagens subsidier er både upresise og overdrevne. Subsidier til elbiler bør heller komme som en flat støtte per bil, slik utvalget foreslår.

Å prise CO2 og andre miljøskader riktig er imidlertid bare første del av jobben. Vi trenger også en omstilling til et samfunn som drives av fornybar, og ikke fossil, energi, slik miljøbevegelsen poengterer.

Her ligger Norge langt foran andre land, men vi har etterslep i blant annet petroleumsindustrien, transportsektoren og i landbruket. Her må det trolig tas flere grep for å få til endring enn utvalget foreslår. Men det er ingenting i rapporten vi nå er forelagt som forhindrer slike grep.

Utvalget anslår at de grønne avgiftene vil generere 25-30 milliarder kroner i inntekter.

De anbefaler at de går til en reduksjon i person- og selskapsskatten, i tråd med Scheel-utvalgets anbefalinger. Det vil vri investeringer og forbruk i miljøvennlig retning og vil være lettere å svelge for en avgiftsskeptisk regjering.

Men dette utgjør også friske penger som kan brukes til å finansiere en grønn omstilling. De som ikke har troa på at markedet ordner biffen, bør heller vise hva vi bør gjøre med 30 milliarder kroner for å gjennomføre det grønne skiftet, enn å foreslå å legge rapporten i skuffen, slik Zero gjør.

Det er nok av politikere som ønsker å gjøre det samme. Miljøbevegelsen bør ikke hjelpe dem med det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook