Mot korrupsjon, fotball-VM og politikerstanden

Brasilianerne tok til gatene for å protestere mot dyr, offentlig transport. Men hva nå?

FORSKJELLER: - På tross av ti år med solid økonomisk vekst, er Brasil fortsatt et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik, skriver Torkjell Leira, som for tiden skriver bok om det moderne Brasil og driver bloggen «BrasiLeira». Foto: Ueslei Marceliano / Reuters / NTB Scanpix
FORSKJELLER: - På tross av ti år med solid økonomisk vekst, er Brasil fortsatt et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik, skriver Torkjell Leira, som for tiden skriver bok om det moderne Brasil og driver bloggen «BrasiLeira». Foto: Ueslei Marceliano / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Mandag denne uka demonstrerte 230.000 mennesker i gatene over hele Brasil. Det som begynte med en protest mot dyr offentlig transport, endte i de største politiske demonstrasjonene i Brasil på 20 år. Slaget om bussbillettene er vunnet. Hva nå?

Protestmarsjene tok brasiliansk media og elite på senga. For dem som har følt stemningen på gata, kom de ikke like overraskende. På tross av ti år med solid økonomisk vekst og mindre fattigdom, er Brasil fortsatt et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Mange er misfornøyde.Demonstrasjonene har vært fulle av paroler mot korrupsjon og pengesløseriet i forbindelse med fotball-VM neste år. Mange har båret plakater om elendig utdanningssystem og helsevesen, andre har protestert mot at den reaksjonære pastoren Marco Feliciano er blitt utnevnt til leder for Kongressens komité for menneskerettigheter. Demonstrantene har også krevd at myndighetene forkaster et omstridt lovforslag som vil innsnevre ombudsmannens mandat.

Hva skjer med demonstrasjonene nå som billettprisene er satt ned? Ingen vet. Svakheten ved mobiliseringer gjennom sosiale medier er at det sjelden finnes langsiktige strategier for veien videre. I Brasil finnes heller ikke noen forankring i organisasjoner eller partier. Jeg spår derfor at demonstrasjonene ebber ut uten gjennomslag for andre, mer grunnleggende krav. Samtidig har den siste ukas hendelser vært en vekker, og vi vil få se mange flere demonstrasjoner i Brasil framover.I oktober 2014 er det presidentvalg. Høyreopposisjonen ser seg svært fornøyd med protestene, men har ikke klart å ta noen rolle. Det skyldes at de saklig sett ikke er enige i kravene som stilles, og at de som demonstrerer er folk som tradisjonelt har stemt på venstresiden og president Dilma Rousseffs parti.

Venstresidens ubehagelige sannhet er denne: For ti år siden ville de gått i første rekke i protestmarsjene. Nå har de sittet i regjering siden 2003, og er selv blitt den styrende eliten de har demonstrert mot i alle år.En tredje politisk kraft i Brasil kan komme til å tjene på demonstrasjonene. Det er det nye partiet Rede (nettverk) som frontes av tidligere miljøvernminister Marina Silva og som nettopp har satset på sosiale media og en ny form for politikk.Protestene fortsetter i Brasil og blant brasilianere verden over. I morgen er det kalt inn til støttemarkering foran Utenriksdepartementet i Oslo. Den kan gi oss en pekepinn på hvilken vei det går.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.