Mot normalt

Råflott og underholdende katastrofefilm om slutten på vår sivilisasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Hva blir en puslete meteor, en gjeng seiglivede virus eller en hissig vulkan mot vær og vind? I tidenes katastrofefilm slippes værgudene all sin vrede ut med et dypfrossent resultat: ei ny istid.

«The Day After Tomorrow» er utvilsomt superregissør Roland Emmerichs beste og mest fullendte film så langt. Men mannen som ga oss «Independence Day», «Godzilla» og «Patrioten», fortsetter i samme spor, og er fremdeles best på de svære greiene. Så kan man si at bare duster går og ser en film som dette og forventer et dyptgripende menneskelig drama.

Wow!

Jack Hall (Dennis Quaid) frykter at global oppheting er i ferd med å resultere i ei ny istid. Og han har rett. Men ingen (les: amerikanske myndigheter) tar hans teorier alvorlig. Resultatet er katastrofalt: Mesteparten av den nordlige halvkule hjemsøkes av ei sprengkulde som dreper på sekunder. Og visste vi det ikke, mens forskeren Hall sitter trygt lenger sør, befinner hans tenåringssønn seg i katastroferammede New York. Og far, som den staute og handlekraftige karen han er, trasker av gårde for å ordne opp.

La det være klinkende klart: «The Day After Tomorrow» byr på noen av de beste og mest realistiske digitaleffektene vi har sett så langt. En ulykke kommer sjelden alene, og før kulda setter inn for fullt, plages mennesker og dyr av alle mulige meteorologiske ytterligheter: hagl av gresskarstørrelse, tornadoer som jager i flokk, enorme flodbølger og den ovennevnte kulda som dreper på sekunder. Wow!

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.