Mot nye høyder

Stor Lied-kunst

Scene 2, DNO&B

KONSERT:Ikke like god, hele tiden. For på matiné-konserten på Scene 2 i Den Norske Opera & Ballett, ble førsteavdelingen med Grieg mest av alt en fin opptakt til Schumann, som fylte hele resten av programmet.

På mange måter kunne man ha sagt at det var godt nok. Vi fikk en Grieg lydhør for stemningsskiftene i musikken, om enn ofte med blenderåpningen litt for stor til den intime klangen hos komponisten. Og ved klaveret leverte Rastogi en heller konvensjonell versjon.

Men så, i «Dichterliebe» etter pause, foldet den musikalske poesien seg ut i full blomst. Weisser framsto med en ny fortrolighet til Schumanns Heine-syklus. Raus i foredraget og intens i tonedannelsen. Framfor alt balanserte han så alldeles utsøkt den romantiske ironien som er både Schumanns og Heines adelsmerke. Og så synger han så vakkert, ikke bare med grep om helheten, men ned et sporende gehør for de små skiftene i teksten, lokalt i hver strofe.

Dette var en framføring av det slaget som gir oss syn hvor hvor utrolig innholdsrik denne Lied-syklusen er, ovenikjøpet med tonefølge fra Rastogi som løftet seg helt opp på Weissers nivå.

Så da de avsluttet, minst like subtilt, med verdens vakreste Lied, Richard Strauss’ «Morgen» som ekstranummer, var konserten fullkommen, en av de helt store.