Møt sommeren med R.E.M

Et mesterlig album som reflekterer en søken etter verdier i en kaotisk tid.

Det er forunderlig i blant hvordan en trend uten tilsynelatende forbindelseslinjer på samme tid kan bre seg fra svabergene i Berlevåg til Nick Caves platestudio i London; i dette tilfellet en bølge av lengsel etter grunnleggende verdier, et fast punkt i en verden der kaos og forvirring synes å råde uhemmet. En slags opplevelse av «Losing My Religion» med omvendt fortegn.

Overskudd

Fra første tone på sitt ny album er R.E.M. bokstavelig talt inne i et jordnært og varmt toneleie. «Grounded» , synger Michael Stipe tilsynelatende paradoksalt i åpningslåta med tittelen «The Lifting» ; bundet av en tyngdekraft som på sin side synes å være forutsetningen for kunne frigjøre seg og slippe drømmer og visjoner fri. Michael Stipe, Peter Buck og Mike Mills slår virkelig ut vingene på et album som er så fullt av overskudd og hengivelse til musikken at det får de allerede høye vårtemperaturene til å stige ytterligere noen hakk.

Gitarglede

R.E.M. har tidligere vist at de er i stand til å kombinere det høystemte og symfoniske med en musikkform som er grunnleggende gitarbasert.

Peter Buck briljerer både med tolvstrengers klirrende komp, både elektriske og akustiske soloperler og dyp twang, ikke minst på et av albumets store blinkskudd, «All The Way To Reno (you're gonna be a star)», en låt i arven etter Jimmy Webb, en countrystemning så psykedelisk boblende at den synes å være hentet fra dypet av et jakuzzi-basseng.

Stemmen

De messende balladene er framført av en alltid like suggerende Michael Stipe, en vokalist som med den største overbevisning framfører sine til tider mystiske linjer (f.eks. «You don't believe these things you've never seen» , «She just wants to be somewhere» , «I came to dissappear» , «Don't explain, I'm sure I want to know» osv.) og bekrefter at han med sin særegne stemme er bæreren av denne gruppas «sound», backet opp av store, klingende lydtepper i beste wall-of-sound-tradisjon, ispedd lyder som kunne vært hentet fra Beatles' «Revolver» eller Beach Boys «Pet Sounds».

Optimisme

Klangen er forklaringen på at dette albumet er så utrolig forførende, nærmest skamløst innsmigrende i sin flørt med lytteren.

Og musikken signaliserer sommer, sommer, sommer, en slags blåklokkevikua i rockformat, særlig i Brian Wilson-hyllesten «Summer Turns To High», men også i den gjennomførte dyrkingen av energiske harmonier og vemodsfylt velklang som gjennomstrømmer sangene fra start til slutt, med sangen «Beachball», der konklusjonen er at livet er godt, dans i gatene, hvem vet hvem du møter. «You'll Do Fine». Hilsen Michael Stipe & Co.

<B>ROCK'N'ROLL-SKJØNNHET:</B> Michael Stipe, Mike Mills og Peter Buck i R.E.M.