Mot total kollaps i kommunene

For de omfattende reformer av statens styring av kommunene de siste 15 årene har målene vært mange. Men et av hovedmålene har vært at den statlige detaljstyring skulle avløses av ramme- og målstyring. Kommunene skulle få større frihet til å velge lokalt tilpassede løsninger og mulighet til en helhetlig og samordnet ressursdisponering. Praksisen i de senere årenes statsbudsjett og kravene til handlingsplaner på stadig nye områder har imidlertid skapt en helt motsatt virkelighet. Ved årets forslag til statsbudsjett er den statlige politikken overfor kommunene blitt den totale parodi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ved innføring av nytt inntektssystem i 1987 og ved senere reformer skulle tidligere ordninger med refusjoner og øremerkede midler erstattes av rammeinntekter som kommunene skulle få stor frihet til å disponere ut fra lokale vurderinger.

Ved ny kommunelov i 1993 var «samordnet og helhetlig styring» en hovedpremiss. Kommunene fikk større frihet til å velge organisering, og samtlige særlover ble fra 1994 tilpasset dette. All kommunal planlegging skulle være samordnet og baseres på realistiske vurderinger av kommunens inntekter. Den statlige styringen skulle bli rammepreget.

Etter ti år som lokalpolitiker begynte jeg i 1993 som rådmann i en ny kommune. Hovedmotivasjon var at det nå skulle utvikles verktøy som kunne gjøre kommunepolitikere i stand til å utøve samordnet og helhetlig styring. I stedet for foreldet statlig detaljstyring skulle vi nå få anledning til å innføre en moderne ledelsesfilosofi og nye styringsverktøy i kommunene.

I utgangspunktet visste man at avvikling av kommunal sektortenkning og profesjonskulturer ville stå sentralt. Det vi imidlertid undervurderte var de motkreftene som ville ligge i den fortsatt statlige sektor-organisering. Om kommunene aldri så mye fikk til samordning og helhet, fortsatte både de sentrale og de lokale statsadministrasjonene i de gamle sporene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer