Savner kritikk: For at Norge skal kunne etablere seg som motenasjon, trenger vi dyptgående, undersøkende, engasjert omtale av visningene under Oslo Runway, med et kritisk og smart blikk, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra Holzweilers visning på Ekely i fjor. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten / NTB Scanpix
Savner kritikk: For at Norge skal kunne etablere seg som motenasjon, trenger vi dyptgående, undersøkende, engasjert omtale av visningene under Oslo Runway, med et kritisk og smart blikk, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra Holzweilers visning på Ekely i fjor. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Motekritikk

Mote er mer enn et kommersielt sirkus

Det er mer enn bare klær. Det er en kunstform, en samfunnsdebattant og næringsvirksomhet i ett.

Meninger
ETTERLYSER MOTEKRITIKK: Aleksander Sahr, student og klesdesigner.
ETTERLYSER MOTEKRITIKK: Aleksander Sahr, student og klesdesigner. Vis mer

Norge har endelig fått en profesjonell plattform for norsk mote gjennom Oslo Runway, og sterke norske designere kommer endelig fram i søkelyset. Men den kritiske motepressen uteblir.

Oslo Runway har etablert seg som den suksessfulle arvtageren etter at Oslo Fashion Week takket for seg, og har siden 2015 jobbet hardt for å løfte norsk mote opp og ut av kjendishysteriet til sin forgjenger. Og dette med stor suksess. Tunge samarbeidspartnere har sluttet seg til konseptet, den internasjonale pressen blir mer nysgjerrig for hver sesong og politikerne er på glid. Men en vesentlig del mangler.

Et kjapt søk på Google med søkeordene «oslo runway review», «oslo runway recap» og «oslo runway kritikk» gir magre resultater på motekritikkfronten.

Det som det finnes mye av, er hyllest av Oslo Runway som visningsplattform. Og det er jo for så vidt fortjent. This Is PR har virkelig løftet norsk mote opp til et høyere nivå, og hevet lista for hvilke designere som får vise sine kolleksjoner og ikke. Det er veldig bra.

Men det som mangler under og etter Oslo Runway, er dyptgående omtale om det som faktisk vises.

Det lille jeg fant om selve visningene, kolleksjonene og designerne er korte sammendragslignende tekster, som minner mer om innsalgstekster til innkjøpere enn visningsomtale og ordentlig pressedekning. Global kontekst, dybdebeskrivelser av kolleksjonene og, ikke minst, kritikk uteblir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motekritikk er avgjørende for å skape et sunt og bærekraftig motemiljø. Og med motekritikk mener jeg ikke anmeldelse av hver visning med terningkast som Jan Thomas for Se og Hør, og heller ikke ekspertpaneluttalelser som gjør et sammendrag på fire setninger av hver visning

Jeg mener dyptgående, undersøkende, engasjert omtale, med et kritisk og smart blikk. Jeg mener motekritikk som inkluderer designeren sin uttalelse om hva de ønsket å skape med kolleksjonen, og en kritisk vurdering om det faktisk lot seg oversette. Jeg mener motekritikk som trekker paralleller mellom mote, samfunn, kunst, og motebransjen internasjonalt.

Det finnes flust av eksempler på god motekritisk omtale.

Luke Lietch sin dekning av Versace sin menswear-visning i London tidligere i år er en av dem. Han skriver på Vogue Runway sine nettsider om overraskelsen han fikk da et merke som Versace gjorde en velstriglet dresskolleksjon. Han kommenterer merkets historie og hvordan det har utviklet seg siden forrige kolleksjon. Han gir et innblikk i hva Donatella Versace har tenkt når hun har designet kolleksjonen.

Og han gjør alt dette på en måte som gjør at en sitter igjen med en bedre innsikt i hva som er kjennetegnene til Versace og hvordan Versace henger sammen med det vi ser i resten av moteverden.

På Show Studio sine nettsider, blir «Autumn/Winter 17»-kolleksjonen til Thom Browne omtalt av journalisten Lou Stoppard. Stoppard trekker fram det utrolige håndverket som ligger bak kolleksjonen, og beskriver det på en måte som vekker respekt for alle timene med arbeid som ligger bak hvert antrekk. Men likevel stiller hun spørsmål ved det. Har Thom Brownes tidkrevende plagg plass i vårt «fast fashion»-samfunn? Og Stoppard er heller ikke redd for å ytre sin ærlige mening om de siste antrekkene i kolleksjonen, som hun beskriver som konvensjonelle og mindre interessante.

Steff Yotka tilhører også Vogue Runway, og har skrevet en omtale om Vetements sin «Fall 2017»-kolleksjon. Hun forteller om Vetements sin bruk av stereotypier i kolleksjonen, og hvordan dette var et bevisst grep fra designkollektivet sin side, for å vise at «fashion is stronger together». Yotka påpeker også at kolleksjonen hadde et politisk budskap, og viser til et av antrekkene som besto av en genser med EU-flagget på.

Dette er tre eksempler på engasjerende motekritisk omtale som er med på å sette mote i en større kontekst. Og det er dette vi i Norge trenger.

For det å bygge Norge som motenasjon, er dugnad. Folket må med! Men mangelen på motekritisk omtale som engasjerer lesere, hindrer den allmenne befolkningen i å ha en kvalifisert stemme, og verktøyene til å snakke om mote på en mer intelligent måte. Og hvis disse verktøyene ikke er på plass, så kan vi ikke heller forvente å etablere oss som en motenasjon.

Mote eksisterer ikke i et vakuum, men uten kritikk og omtale kan det fort oppleves sånn for folk som ikke jobber i bransjen.

Det er viktig å få fram at mote er mer enn bare klær og kommersiell virksomhet. Mote er en kunstform, en samfunnsdebattant og næringsvirksomhet i ett. Og fortjener omtale deretter.

Oppå det hele er det å få kritikk er en ære for en designer. Å motta kritikk betyr at en blir tatt på alvor, og at en stemme utad som designer blir ansett som viktig. Og når en får en kvalifisert vurdering utenfra, blir vår formidlingsevne som designere testet, som gir oss mulighet til å forbedre oss og vårt uttrykk.

Men hvor trykker skoen hen? Hvorfor eksisterer ikke norsk motekritikk?

Er det på grunn av mangel på kompetanse eller spalteplass?

Er det vi, designerne, som ikke er lette nok å få tak i?

Eller er det ideen om at mote kun er et næringsemne, og ikke kultur, som gjør at kritikken uteblir?

Vi er en ung motenasjon i vekst. Det er viktig at vi har en kritisk pressedekning av designerne våre, som er med på å vise at mote også er kunst og kultur, og ikke bare et kommersielt sirkus. Og det må formidles på en måte som gir leserne en mulighet til å forstå hvordan en skal forstå, vurdere, og omtale mote.

La oss håpe at mediene tar grep denne sesongen. Lanseringen av Oslo Runway er over, og vi vet at arrangementet er fantastisk. Nå er det på tide med motekritikk!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook