Møte med den greske fantasi

Hvem var Thesevs og Ariadne? Hva hadde Orfeus med Evrydike å gjøre? Hvordan var nå forholdet mellom Zeus og Hera, Ødipus og Iokaste, Ares og Afrodite? Den greske mytologiens navn inngår i det enhver bør vite om vår felles historie.

Litteratur, billedkunst og musikk har hentet tanker, forestillinger og motiver fra de greske mytene og legendene i nesten 3000 år. Om man oppsøker de gamle fortellingene av plikt eller for dannelsens skyld, kan det snart vise seg at de formidler et innhold som er forunderlig moderne og menneskelig.

Dramatikeren og tekstforfatteren Terje Nordby har nedlagt et betydelig arbeid i boken «Forvandlinger» - tittelen er hentet fra Ovids latinske læredikt om mytene - som gjenforteller og kommenterer den greske mytologien. Boken er inndelt i temakretser som «Gudinnens tidsalder», «Menneskets fødsel og opprør» og «Den lange reisen hjem». Hver av temakretsene omfatter både kulturhistorisk bakgrunnsstoff og gode gjenfortellinger. Et register gjør det lett å bruke boken som oppslagsverk. Et første utkast til verket var en radioserie sommeren 1998.

Innbydende

Nordby har lest hjemmeleksene sine og arbeidet seg inn på et felt og et fagområde som det ikke er lett å få oversikt over. Han skriver dessuten enkelt og direkte. Når dette er blitt et vellykket stykke kulturformidling, skyldes det ikke minst blikket for det dramatiske i gjenfortellingene. Nordby karakteriserer mytenes skikkelser i maleriske vendinger slik at de blir synlige for leserne.

Illustrasjoner av høy kvalitet bidrar til å gjøre verket innbydende og knytter forbindelseslinjene til den europeiske billedkunsten som alltid har brukt mytene som materiale.

Det virker imidlertid uheldig flåsete å blande Elvis, Marlon Brando, Marilyn Monroe, John Wayne og Max Manus inn i en slik framstilling. De poengene Nordby får fram på den måten, er så plumpe at de stikker seg ut i en velskrevet og gjennomtenkt bok. Nordby er dessuten langt bedre som gjenforteller enn som fortolker. Noen ganger prøver han å forelese over den greske kulturens utvikling. Det blir de mest tilfeldige og minst spennende avsnittene i en ellers sympatisk bok.

Kjærlighetsfullt arbeid

På omslaget har Nordby satt Caravaggios maleri av Narkissos som stirrer forhekset på sitt eget speilbilde. I omgangen med den fjerne historien er den umiddelbare gjenkjennelsen en sjelden erfaring. Kanskje gjenkjennelsen ikke engang er nødvendig for å sette pris på det man finner i fortiden. Det finnes gode grunner til å være opptatt av også det som er fjernt og fremmedartet.

Nordbys litt koselige fortrolighet med de greske mytenes skikkelser gjør dem mer lik oss enn de var. Men boken er et imponerende stykke kjærlighetsfullt arbeid, og vil kunne bli flere nye generasjoners inngangsport til den greske fantasiverden.