Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Møte med Petrarca

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MILANO: (Dagbladet) Gatelangs i Milano, den gamle byen der stilartene stadig blander seg i gatebildet. Både kirkebygg og andre hus er preget av at byen har utviklet seg gjennom mange århundrer, påvirket snart av gotikk, snart av renessanse, snart av hypermoderne design og arkitektur. I det ene øyeblikket minner byen om Firenze, i det neste om Venezia. Men dette er Milano, de arkitektoniske legeringers hovedstad. Sola svir brulegningen. Du stopper, tørker svetten, foran et eldgammelt murhus. Fester oppmerksomheten på en blå plakett som er festet på husveggen: Her bodde Francesco Petrarca.

ET GAMMELT HUS, med andre ord. Petrarca levde fra 1304 til 1374. Han levde i Milano på 1350-tallet, og milaneserne regner ham som «sin», akkurat som Dante er knyttet til Firenze. Men Petrarca var i sannhet et omreisende menneske, stadig i forflytning rundt i Europa. Han vokste opp i Arezzo og Avignon, og studerte jus i Montpellier og Bologna. Han skrev så bra at han ble Italias første poet laureate i Roma i 1341. Han oversatte Homer og skrev om klassikerne.

I 1336 BESTEG Petrarca og hans bror, sammen med to tjenere, fjellet Mont Ventoux. Deretter skrev han verdens første rapport om en klatreekspedisjon. Men han nådde ikke alle mål i livet. I 1327 hadde han sett en fransk kvinne i Avignon. Han kalte henne Laura og glemte henne aldri. I sin lengsel skrev han 366 sonetter kalt Canzoniere, sangboka. Jeg har dem, i en utgave på svensk til en femtilapp, gjendiktet av Ingvar Björkeson: Er det ej kärlek, hvad är det jag känner?om det är kärlek, sej då hvad den är!Ett gott, som så torterar och förtär?Ett ondt, som med så ljuvlig låga bränner? Det fins flere teorier om hvem Laura var. Sannsynligvis var hun gift. Bob Dylan henviser til Petrarca i teksten til «Tangled Up In Blue», en kjærlighetsdikter han også.

MERKELIG Å TENKE på at han bodde her, poeten Petrarca, i dette jordfargede, oransje huset. Kanskje tråkket han på de samme brusteinene du selv står på. Mens han drømte og drømte, om sin Laura, kvinnen han gjorde evig, men aldri skulle få. Det var ikke så greit på 1300-tallet heller.