SE TORSKEN: Nordmenn spiser omtrent dobbelt så mye kjøtt som fisk. - Vi vet ikke alt, men trolig nok til å forhindre 80-90 prosent av alle tilfeller av hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, skriver master i samfunnsmedisin, Erik Arnesen. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
SE TORSKEN: Nordmenn spiser omtrent dobbelt så mye kjøtt som fisk. - Vi vet ikke alt, men trolig nok til å forhindre 80-90 prosent av alle tilfeller av hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, skriver master i samfunnsmedisin, Erik Arnesen. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpixVis mer

Motediettene er farlige når de skygger for de vitenskapelige kostholdsrådene

I media eies overskriftene av påstander om økologisk mat, kunstige søtningsstoffer, supermat, fruktsukker, GMO eller karbohydrater - som om det er dette som bebyrder oss mest.

Meninger

I begynnelsen av oktober ble resultater fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet – Global Burden of Disease study (GBD) – fra 2015 publisert i legetidsskriftet The Lancet. Studien utføres jevnlig i 188 land og kartlegger dødelighet og sykelighet som kan tilskrives ulike sykdommer og risikofaktorer. I 2015 var «feil» kosthold, tobakk og høyt blodtrykk de fremste risikofaktorene for tap av friske leveår i verden.

Spaltist

Erik Arnesen

har master i samfunnsernæring og er PhD-stipendiat i ernæring.

Siste publiserte innlegg

Mesteparten av sykeligheten grunnet «folkesykdommene» hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes i Norge kan faktisk tilskrives kosthold. De nyeste data indikerer også at nesten to tredjedeler av alle dødsfall grunnet hjerteinfarkt, og mer enn ett av tre dødsfall grunnet diabetes og tarmkreft, har sammenheng med kosthold. Dette skyldes ikke at mat i seg selv er så farlig, men at et ikke-optimalt kosthold er svært vanlig og derfor forklarer mesteparten av sykdomsbyrden.

Hva er så problemfaktorene i kostholdet som bidrar til dette? Studien viser at utfordringene med nordmenns kosthold er

  • for lite frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter og frø, omega-3, fiber, kalsium, melk og flerumettet fett
  • for mye bearbeidet kjøtt, salt, rødt kjøtt, transfett samt sukkerholdig brus

På verdensbasis bidrar særlig et for høyt saltinntak og et for lavt inntak av frukt og grønnsaker til død av ikke-smittsomme sykdommer.

Overrasket? De fleste av de nevnte kostholdskomponentene lyder kjent og kjært for alle og har vært påpekt av helsemyndigheter og kostholdseksperter i tiår. I media eies imidlertid overskriftene av påstander om økologisk mat, kunstige søtningsstoffer, supermat, fruktsukker, GMO eller karbohydrater - som om det er dette som bebyrder oss mest. Det som er populært er ofte til dels strake motsetninger av de offisielle anbefalingene, og går som regel ut på å unngå spesifikke næringsstoffer eller hele matvaregrupper. Men disse er altså ikke de virkelige utfordringene vi står overfor. Selv om det sikkert ikke er hensikten, avleder slike diskusjoner bare oppmerksomheten bort fra utfordringene i kostholdet som virkelig teller for folkehelsa.

Kantar TNS gjorde i høst en undersøkelse på vegne av matprodusenten Nestlé Nordic om nordmenns oppfatninger om kostholdsråd. Undersøkelsen viste at de fleste er svært opptatt av ernæring, men nesten fire av ti synes det er vanskelig å vite hvilke kostråd de skal følge. Om lag halvparten synes dessuten det er vanskelig å holde seg til rådene.

Rådløsheten er forståelig, men forvirringen er likevel ubegrunnet. Vi vet ikke alt, men trolig nok til å forhindre 80-90 prosent av alle tilfeller av hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Personer som oppfyller bare fire eller fem enkle levevaner – ikke røyk, følg de offisielle kostrådene, vær fysisk aktiv minst 30 minutter daglig, ikke drikk for mye alkohol, ha en sunn vekt – har en svært lav risiko for kroniske sykdommer. En helt ny studie, publisert i New England Journal of Medicine, viser at en sunn livsstil og et sunt kosthold (i tråd med dagens kostråd) til og med var knyttet til en halvering i risikoen for hjertesykdom blant personer med høy genetisk betinget risiko for hjertesykdom. Tilsvarende har vært vist i mange liknende undersøkelser i ulike befolkninger, fra Sverige til Kina. Dessverre er samfunnet og miljøet rundt oss dårlig tilrettelagt for dette.

Men ironisk nok er det å fremme det grunnleggende vi vet om et sunt kosthold, blitt nærmest radikalt. Dagens kostholdsopplysning er preget av en forestilling om at alle meninger teller like mye. Hvem som helst kan påberope seg en like autoritativ mening om ernæring. De mange motediettene er sjelden farlige i seg selv, men de utgjør en fare når de skygger for genuint vitenskapelig baserte kostråd og vitenskapen bak dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook