Møteleder fra Disneyland

ERLING FOSSEN

sutrer over Shabanas mullahløfting, og at mediene har behandlet styrkeløftet i noe bredere grad enn fagbok-debatten han skulle lede. Jeg skriver «skulle lede.» For det gjorde han ikke. Det første herr Fossen gjorde da han entret podiet, var å beklage seg over at han ikke hadde fått øl. En tjenende bokklubb-engel kom straks til. Debatten forløp deretter som følger: Mullah Krekar og hans bror fremsatte en rekke udokumenterte påstander om rett og galt i Nord-Irak, og i tillegg en rekke løgner om Henrik Hovlands reportasjebesøk der nede. Dette klarte ikke herr Fossen å stoppe. Da Lars Gule satte ideologiske og historiske likhetstrekk mellom den fascistiske bevegelse og den islamistiske, utbrøt Fossen at den analysen «måtte strykes i referatet». Jeg går ut fra at den strykningen skulle gjøres i ytrings- og mediefrihetens navn, på samme måte som alle bilder av mullahløftet ble forlangt slettet. På spørsmålet om hva islamistene har lært av kommunistene, svarte

Mullah Krekar «masseorganisering.» Det svaret var vel så fullt av debattpotensiale at det gikk rundt for Fossen, men ettersom han var midt i enda en ølbestilling glemte han å forfølge poenget.

SELVE DEBATTENS

skriftlige premiss og utgangspunkt var «Er Mullah Krekar en fare for rikets sikkerhet?» . Den formuleringen nevnte ikke Fossen med ett eneste ord. Da Torkel Brekke etter en times ørkesløs arabisk PUK-KDP-krangel gjorde Fossen oppmerksom på at det faktisk var det som skulle debatteres, tok han ikke hintet. Idet han var godt nede i denne sin halvliter nummer tre, var det tydelig for enhver at herr Fossens hode var et lett offer for det han kaller en «arabisk

støysender». Han furter i innlegget sitt videre over at arrangementet hadde kimen i seg til noe historisk. Helt korrekt. Dette er vel den paneldebatten i verdenshistorien som er blitt ledet på den mest gjennomført dustete og uprofesjonelle måten. Jeg må si at hvis jeg måtte velge mellom en møteleder fra Helvete og en møteleder fra Disneyland, ville jeg valgt det første. Men Minnie Mus (evt. Klodrik) kunne garantert gjort jobben bedre enn Fossen.

DEN SOM ER NAIV

nok til å tro at salafi-fundamentalistenes høyeste ønske er å diskutere, burde umiddelbart ta seg en hvit måned og gi seg i vei til biblioteket. At Fossen to ganger i innlegget staver Krekars yrkestittel iman, får så være, på barstolene i Oslo 1, 2 og 3 er det jo så sjelden man treffer en bullah. Og at herrene Gule, Hovland og Brekke én etter en gikk ut mot Shabanas mullahløft, sier vel sitt om hvordan det står til med den politiske intelligensen her i landet. Heisann gutter - vi får stå sammen når det gjelder! Skål!

PS. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg er Shabanas ektemann. Uten meg som daglig treningsobjekt (10 kg mer enn Krekar) hadde hennes benstyrke ikke vært hva den er.