Møtepunkter

En finstemt, men litt snau fortelling om vennskap

BOK: Anne Gjeitanger debuterer med en åpen og finstemt roman. Gjennom to kvinnestemmer skildres et møte, et gjensyn etter fem år. Det blir et møte preget av glimtvis glede, men også av avstand og fortvilelse. Forutsetningene for å kunne møte og oppleve et annet menneske, med hele seg, er et grunntema i romanen.

Ung og moden

Tale reiser til Jæren for å besøke den tyve år eldre venninnen Mimi. De har ikke sett hverandre siden de begge var tilknyttet en kunstskole i Hamburg. Nå skal Mimi ha sin første separatutstilling, og tilsynelatende er dette bevegrunnen for Tales plutselige besøk. Men det blir etter hvert tydelig at Tale ikke har det godt. Møtet blir anstrengt. De to tidligere nære venninnene er i utakt og strever med å nå frem og inn til den andre.

Både den unge og modne kvinnen gis stemmer i romanen. Forskyvningen mellom perspektivene glir glatt og skaper et rikere bilde av de to venninnene, av det som har vært og det som ikke lenger er. Her er mange fine bilder. Særlig presise er situasjonene Gjeitanger tegner for å si noe om Tales forhold til lillebroren, som døde for mange år siden. Han er sentral for hjelpeløsheten Tale føler i livet sitt: «Du skjønner det, Bror, at jeg får det ikke til, at jeg forsøker og forsøker og får det ikke til.» Men hvorfor denne smerten revitaliseres så kraftig nå, og hvorfor den blir avgjørende i gjensynet med venninnen, får ingen overbevisende forklaring.

Snaut

Den modne kvinnen forløser ved hjelp av klokskap noe i den yngre. Det er smertefullt for de involverte, men blir aldri virkelig bevegende lesning. Både Mimi og Tale har interessante trekk, men møtet mellom dem -   romanens omdreiningspunkt -   blir ikke så spennende. Forholdet og dets betydning forblir noe uskarpt.

Mange av betraktningene og refleksjonene som møtet genererer, all tenkningen rundt mentale rom, oppleves også som litt forenklende: «Alt som vi trenger å vite, har vi inne i oss», forklarer Mimi Tale når sammenbruddet kommer. Gjeitanger er stilsikker og søkende, men historien hun forteller virker litt for snau og ordinær, og fester aldri helt grepet om denne leseren.