Motild mot flykjøpet

«AVSPIST MED

ingenting» er en god karakteristikk av Stortingets behandling av Norges deltakelse i utviklingen av jagerflyprosjektet til Lockheed Martin i USA. Det har så langt kostet den norske stat 200 millioner kroner uten at vi har fått noe igjen, og det vil koste én milliard kroner mer. Deretter skal Norge kjøpe 48 jagerfly til minst 40 milliarder kroner.

Forventningen hos stortingsflertallet er at norsk industri skal få kontrakter i prosjektet, mens erfaringen er at det ikke finnes amerikansk vilje til samarbeid. Med riksrevisjonen i USA som autoritet og kilde, er det all grunn til å tro at det i motsetning til forrige flykjøp denne gang ikke vil komme kontrakter av betydning til norsk industri. Grunnen er åpenbar. USA vil verne om amerikanske interessenter.

NOEN AV OSS

håpet i det lengste at Arbeiderpartiet ville stå på det standpunkt som lederen av Stortingets forsvarskomité, Marit Nybakk, truet med for noen uker siden, om å si nei til kjøp. Forventningen ble forsterket av at Fremskrittspartiet slo fast at partiet sammen med SV ville bryte samarbeidet med Lockheed Martin, men slik gikk det ikke.

Arbeiderpartiets Marit Nybakk fikk nei i sin stortingsgruppe. Når så Senterpartiet som et av våre mest pro-atlantiske partier, fulgte regjeringens forslag, var utfallet gitt. Et stort flertall i Stortinget har gitt sin støtte til fortsatt samarbeid med USA om det nye jagerflyet. Vi vet at beslutningen har stor støtte hos vårt politisk konvensjonelle og konservative militære etablissement.

Det er svært viktig at vi nå får en kritisk politisk diskusjon om denne saken, særlig i Arbeiderpartiet. Grunnene er mange.

DEN VIKTIGSTE

er av langsiktig og politisk strategisk karakter. Ved å sluttføre samarbeidet med Lockheed Martin, kommer vi til å kjøpe et kampfly som er skreddersydd for USAs militære doktrine om å slå først i tilfelle konflikt og krig truer. Vi binder oss samtidig til et nært bilateralt militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med USA som går flere tiår fram.

Jeg har ikke sett noen som har stilt spørsmålet om Norge trenger dette flyet for sitt framtidige forsvar. Hvem skal det brukes mot? Russland, Sverige eller Tyskland? Eller skal Norge inn i konseptet av nye, villige nasjoner som følger USA i tykt og tynt i nye internasjonale krigsprosjekter, som det vi har sett i Irak?

TRENGER VI

i hele tatt jagerfly i en situasjon der militærteknologien forteller oss at slike fly får mindre og mindre betydning? Det er rakettene og de førerløse flyene som er og blir de sentrale elementer i framtidig krig i og gjennom luften.

Europa utvikler sitt eget fly, Eurofighter, i konkurranse med USA. Hvordan tenker da stortingsflertallet, regjeringen, Utenriks- og Forsvarsdepartementet om Europas reaksjon på denne svinebindingen til USA i en situasjon Europa diskuterer mer uavhengighet til USA i sikkerhetspolitiske spørsmål, og der en ny Europa-debatt i Norge er på trappene.

Tiden er nå kommet for at vi må kreve en helt ny holdning fra norske politiske ledere til USA, og USA i det internasjonale samfunn. Den gamle norske pro-atlantiske tradisjonen som fører til den politisk unnvikende atferd som statsminister Kjell Magne Bondevik, utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold er de fremste representanter for, må avvises. Vi må kreve fra vår regjering og stortingsflertallet en ny og rakrygget holdning bygget på verdier og prinsipper for internasjonalt politisk arbeid som vanlige velgere kan forstå og identifisere seg med.

POLITISK MOTILD

må derfor tennes i alle partier, og aller viktigst er det at den tennes i Arbeiderpartiet. Målet må være at den nye alliansen anført av Arbeiderpartiet, som tar mål av seg til å vinne regjeringsmakt neste høst, skal ha som ett av sine viktige utenrikspolitiske saker å bryte samarbeidet med USA om flyprosjektet og i stedet, om nødvendig, forplikte seg i forhold til det europeiske eller det svenske alternativet.