Motiver for privat drift

Ingress

Meninger

Nyhetene om rekordoverskudd i private barneverninstitusjoner har naturlig nok vakt reaksjoner. Ikke minst på bakgrunn av det tragiske drapet på en ansatt ved en privat drevet behandlingsinstitusjon i Asker. Saken er under etterforskning, og det har vært stilt spørsmål ved bemanningssituasjon og sikkerhetsopplegg ved vedkommende institusjon.

Denne uka avslørte Aftenposten at norsk barnevern er blitt big business. Sju private barneverninstitusjoner har hatt et overskudd før skatt på 550 millioner kroner. Det er så høyt at selv høyrepolitikere ønsker å se nærmere på saken. For selv om private institusjoner er et viktig tilskudd til offentlige, får det være grenser, er den generelle holdningen. Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer (FO) mener det bør bli utbyttebegrensninger for bransjen på samme måte som det er i skolen. Som kjent er det et forbud mot å ta ut utbytte fra private skoler og i såkalte friskoler.

En gründer i dette markedet sier at det aldri var mening å bli rik, men at man ble det. Slik sett er det ingen grunn til å mistenke vedkommende for hans motiver. Det er likevel klart at alle som etablerer tjenester der det offentlige er kunde, vurderer økonomien i det. Ansatte skal ha anstendige arbeidsvilkår. Klientene skal ha den beste og forskriftsmessige behandling. Og straks en privat institusjon er i drift, vil de ansvarlige holde et våkent øye med bunnlinja. Det naturlige behovet for overskudd vil nødvendigvis komme i motsetning til institusjonens samfunnsoppdrag. Hvordan kan private barneverninstitusjoner drive så lønnsomt at kommunene velger å sette oppdraget bort?

Trolig er dette mulig gjennom mer effektiv drift. Det bør hilses velkommen hvis det ikke går ut over klienter og ansatte. Men det er et faktum at private institusjoner har billigere pensjonsordninger for sine ansatte enn kommunale og ideelle non-profit-institusjoner. Det innebærer en konkurransefordel. Verre er det hvis profittmotivet også svekker kvaliteten på behandlingen gjennom redusert bemanning og dermed også sikkerheten ved de private institusjonene. Burde ikke gevinsten ved god og effektiv drift kommet klientene til gode, slik at ingen var i tvil om at de er i trygge og kompetente hender?