Motkulturens dikter

Torsdag er det femti år siden Hermann Hesses død.

NOBELVINNER: Hermann Hesse ble i 1946 tildelt Nobelprisen i litteratur, og en hel verden fikk øynene opp for hans forfatterskap. Her er han i sitt hjem i 1962, året han døde. (Foto: NTB Scanpix.)
NOBELVINNER: Hermann Hesse ble i 1946 tildelt Nobelprisen i litteratur, og en hel verden fikk øynene opp for hans forfatterskap. Her er han i sitt hjem i 1962, året han døde. (Foto: NTB Scanpix.) Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LITTERATUR: En verdensmakt. En guru. En ordenes tryllekunstner. Dette er noen merkelapper brukt på Herman Hesse. Men han er også blitt kalt pubertetsdikter, en apolitisk navlebeskuer og en seinromantisk eskapist.

Elsket og hatet, spottet og «kanonisert». Stadig nye generasjoner har oppdaget — og oppdager — Hesses bøker, og finner seg til rette i dem.

På dagen i dag — i 1962 — stoppet Hermann Hesse opp ved et akasietre i sin elskede hage i den lille byen Montagnola i Sveits. Treet hadde en brukket gren, som dikteren uten hell hadde forsøkt å helbrede. Samme kveld ferdigstilte han det som skulle bli hans aller siste dikt: «Knarren eines geknickten Astes», eller fritt oversatt: «Knirking i en brukket gren». Så satte han seg ned og lyttet til Mozarts sonater. Morgenen etter ble han funnet død.

Hermann Hesse hadde nylig fylt 85 år, og hans popularitet var dalende. I nekrologen i avisa Die Zeit skrev sjefredaktøren at det neppe ville vanke flere blomster på denne hagegnomen av en nobelprisvinner. Redaktøren skulle imidlertid ta skammelig feil, for bare få år seinere skulle Hesse bli overøst med blomster, og det fra «blomsterbarna» selv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer