Motorveiens monster

Seriemorderen Aileen Wuornos' liv er blitt en sterk film med Charlize Theron i hovedrollen. Historien overgår fantasien.

Les hva Dagbladets anmelder synes om filmen! NEW YORK (Dagbladet): Klokka kvart på ni om morgenen, onsdag 9. oktober 2002, fikk 46 år gamle Aileen Wuornos giftsprøyta som gjorde slutt på livet hennes. I over ti år hadde hun sittet på dødens venteværelse i Florida State Prison, dømt for drap på seks menn. Selv hevdet hun å ha tatt livet av sju.

Alle ble myrdet på motorveien I95 igjennom Florida. Historien om henne gikk rett inn i den amerikanske kulturkampen. En lesbisk seriemorder, en «lastebilhore», som tok livet av sine kunder for å rappe bilen, noen dollar og et verktøysett.

Da Jeb Bush, presidentens bror, sto foran sitt avgjørende gjenvalg som Floridas guvernør høsten 2002, passet Aileen perfekt inn. En måned før valget sørget Jeb Bush for å få dødsstraffen mot henne eksekvert, med minst mulig krumspring og mest mulig PR.

AILEEN WUORNOS HISTORIE

er grunnlaget for filmen «Monster» som har premiere i morgen. Den vakre Charlize Theron er sminket til det ugjenkjennelige som den råbarkede og nedkjørte Aileen, preget av et slitent liv på veien, i motorsykkelbarer, skitne motellrom og bakseter.

Rollen som Aileen skaffet Theron en nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

Begynnelsen på slutten av Aileen Wuornos liv starter den dagen hun treffer ei lesbisk jente på en bar og innleder et forhold til henne. I filmen kalles jenta Selby og spilles av Christina Ricci, i virkeligheten het hun Tyria Moore.

De to forsøker å få til et liv, men blir drevet fra det ene tarvelige motellet til det andre.

En kunde mishandler Aileen på det grusomste. Han banker henne opp, voldtar henne med en biljekk og heller sprit i sårene og kjønnsorganene hennes. Aileen svarer med å skyte ham.

Et par uker seinere blir liket av Richard Mallory funnet i veigrøfta på Highway I95 ved Volusia i Florida. En livslang nedadgående spiral kulminerer i seks- sju drap på menn. Helt siden Aileen var liten har menn ydmyket, voldtatt og misbrukt henne. Det siste drapet begår hun for å få tak i en bil.

Politiet ringer snart inn de to omstreifende kvinnene. Aileen blir arrestert for en bagatell og deretter hjerteskjærende forrådt av sin kjæreste Selby i ledtog med FBI.

DA DEN VIRKELIGE

Aileen Wuornos ble tatt, grodde mytene og ryktene om henne livlig. Bare ordene «lesbisk, kvinnelig seriemorder» var nok til å få deler av amerikansk offentlighet til å gå fra konseptene. Hun ble framstilt som en mannshater som drepte kundene av ren forakt. Selv bidro hun betydelig til skrekkbildet av seg selv. Etter at hun ble tatt, skrøt hun av å ha ligget 250000 menn, noe som teknisk sett ikke ville ha vært mulig. Da hun ble dømt for det første mordet, ropte og bannet hun til dommeren:

- Til helvete med deg, du er Amerikas avskum.

I den siste rettssaken, etter at hun hadde tilstått ytterligere tre drap, snudde Aileen seg mot assisterende statsadvokat i Florida og skrek:

- Jeg håper din kone og dine barn blir voldtatt i ræva.

Da hun etter dette fikk tre dødsdommer, viste hun fingeren til dommeren og kalte han «motherfucker».

AILEEN WUORNOS BLE

født i Troy, Michigan i 1956. Hennes barndom overgår enhver roman om «white trash», den hvite underklassen. Faren var dømt for voldtekt av en ung gutt og hengte seg seinere i et fengsel. Moren ble gravid første gang da hun var 15, og stakk av fra ungene sine. Aileen og broren vokste opp hos alkoholiserte og voldelige besteforeldre. 14 år gammel ble Aileen voldtatt av bestefaren. Hun ble gravid og fikk en gutt som ble adoptert bort. Etter dette hoppet hun av skolen, dro hjemmefra og til et liv på motorveiene med haiking og prostitusjon.

Hun dro rundt i USA på måfå, og bodde delvis ute og på moteller med kundene sine. Hun endte opp i Florida med base langs Highway I95, men markedsverdien som prostituert var stadig synkende.

Da Aileen traff den lesbiske Tyria Moore på en bar i Daytona i 1986, var hun klar for noe nytt. For en gangs skyld så livet litt lysere ut for Aileen. Et menneske var glad i henne. Tyria ga til og med opp jobben som stuepike på et hotell for å reise rundt med Aileen. Prostitusjonen ga ikke nok penger og livet skrantet. Da var det Aileen fikk en kunde med tau, biljekk og sprit i bilen. Han ble funnet drept i desember 1989.

SERIEMORDERENS SEKSUELLE

legning har vært mye diskutert. Mange hevder at hun ikke var lesbisk, men hengiven over at noen brydde seg om henne - uansett kjønn. Påtalemyndigheten framhevet imidlertid sterkt hennes påståtte seksuelle legning i rettssaken. Aileen Wuornos støttegrupper hevdet at ette ble gjort for å avhumanisere henne, gjøre henne til et mannshatende, lesbisk monster på motorveien.

Det var ikke lett å være støttespiller for Aileen. Hun gikk fram og tilbake på forklaringer, blant annet trakk hun tilbake historien om biljekkvoldtekten og tok den fram igjen.

- Jeg er en person som alvorlig hater det menneskelige liv og som vil drepe igjen, skrev hun i et brev til Floridas høyesterett, da hun ba om lov til å sparke sine forsvarere og avslutte sine appeller.

Midt oppe i dette kom hun i kontakt med Arlene Pralle, en «gjenfødt kristen» kvinne fra Ocala i Florida. Hun hadde sett bilde av Aileen i avisa og sendte henne et brev hvor hun skrev at Jesus hadde bedt henne ta kontakt. Pralle ble hennes nærmeste kontakt, og hun opptrådte i talkshow på tv og ga intervjuer til alle om morderens «egentlige» kvaliteter. Aileen var da blitt omvendt, og de to kvinnene fant hverandre i troen.

I 1991 ble Aileen Wuornos formelt adoptert av Arlene Pralle og hennes ektemann.

- Gud har bedt meg adoptere henne, sa Pralle til pressen etterpå.

«ADOPTIVMOREN» BESKYLDTE

alle rundt den fengslede kvinnen for å prøve å gjøre penger på hennes fantastiske historie, men selv gjorde hun også forsøk på film- og bokrettigheter. Det er laget flere større dokumentarfilmer og skrevet en rekke bøker om Aileen Wuornos.

I den siste dokumentarfilmen som ble laget om Aileen: «A Serial Killer's Last Days», av Nick Broomfield, går det klart fram at hun var tydelig psykisk syk ved avrettingen. Ei gruppe psykiatere foretok en 15-minutters undersøkelse av henne i siste øyeblikk før den dødelige injeksjonen og konkluderte med at hun visste hva som foregikk. I dokumentarfilmen kommer det imidlertid fram at Aileen trodde hun var styrt av politiets stråler og at hun skulle bli ført fra jorda av engler på romskip. Den virkelig store konspirasjonen mener hun er at politiet lot henne fortsette. De visste det var henne. Først da hun hadde drept sju tok de henne.

«MORDERSKE»: Charlize Theron besøkte filmfestivalen i Berlin nylig for å snakke om «Monster».
HENRETTET: Politiets bilde av Aileen Wuornos. Hun ble dømt for drap på seks menn, men hevdet selv å ha tatt livet av sju. Det er laget en rekke dokumentarfilmer om henne. Og nå er spillefilmen her.