Motsatt av rapp

Rapperen Aslak Hartberg i Klovner i Kamp er fan av Inger Hagerup. Bli med på kåringen av folkets 100 norske yndlingsdikt.

Gi oss yndlingsdiktet ditt!

De snakker som poeter, på rim, men over en rytmisk tone. Forskjellen på en rapptekst og et dikt kan være svært vanskelig å se, om ikke umulig.

-  Da jeg var liten, snakket norske hiphopere engelsk til hverandre. Vi ønsket å rappe på norsk, men siden nesten ingen hadde gjort det før, og siden rapp har egne sjargonger, måtte vi finne nye måter å si gamle ting på. Det har gjort at vi har fått et sterkt forhold til språket, forteller Aslak Hartberg.

VI TREFFER DEN norskspråklige rapperen fra Klovner i Kamp på et av Oslos mange treningssentre, ifølge Aslak byens billigste. Det er her han søker tilflukt når hodet må renses og når tanker har behov for å fare.

« Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp»

av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.

Jeg er de ting som aldri skjer.

Det var en av strofene Aslaks rappkollega Esben Selvig leste da han satt hjemme hos sine foreldre og gjorde sitt fornødne. Kjenner du diktning, vet du allerede nå, før jeg forteller, at linjene er hentet fra Inger Hagerups «Jeg er det dikt», og hører du på populærmusikk, vet du sikkert også at de samme ordene er å finne i Klovner i Kamps siste låt «Vekk meg».

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Esben viste meg Inger Hagerups dikt, og det traff meg mitt i trynet. Først prøvde vi å skrive det om til noe eget, men vi klarte ikke. Det var umulig å formidle den samme vekkeren på en sterkere måte. Det forteller noe om hvor genial Inger Hagerup var, og ikke minst hvilken kraft et dikt kan formidle, sier Aslak Hartberg.

SAMMEN MED Selvig satte han i stedet ord på de følelsene diktet til Hagerup ga dem. Resultatet ble en låt med to relativt forskjellige vers, men akkurat det er ikke så rart, syns Hartberg.

-  Man skal oppleve et dikt, det skal formidle et inntrykk, et subjektivt inntrykk. Det er der skolevesenet har rotet. Først velger de de tyngste diktene, så analyserer de dem i stykker. I mine øyne trenger man ikke å forstå et dikt. Lukk øynene og opplev, proklamerer Hartberg, mens blodåren i panna dirrer og ryggmuskulaturen spenner seg.

-  Rappen omtales ofte som gatas poesi, hvilke likheter ser du selv mellom lyrikk og rapp?

-  Dikt handler om å si veldig mye med få ord. Rapp blir det motsatte. Det er stillheten, og fraværet av støy, som gjør at diktopplevelsen blir mer personlig og kanskje enda sterkere aleine enn den gjør til musikk. Likevel fungerer rappen som en brubygger mellom sjangrer.

I 2002 VANT Klovner i Kamp Tonos Edvard-pris i kategorien tekst til musikk, en pris som før er gått til blant andre forfatteren Kjartan Fløgstad og orddribler Øystein Sunde.

«Elegant og suggererende utnyttes hiphopformens synkoperte rytmikk til å skape et kunstnerisk uttrykk mellom gatespråk og poetisk velklang,» sto det i juryens begrunnelse. Fine og nokså stive ord om en musikkform opprinnelig fra fattige områder i USA.

-  Vi rapper ikke bare om damer og fete biler som mange andre gjør, vi ønsker å formidle en historie best mulig. De første fem linjene kommer raskt, så stopper det. Da begynner håndverket, forklarer Hartberg.

-  Har du noen tekster du er spesielt stolt av?

-  «Fritt vilt» er en tekst jeg føler forteller mye om meg, jeg var langt nede og hadde slitt med angst da den teksten ble skrevet.

-  Angst?

-  Ja, jeg slet med panikkangst. Jeg gikk rundt og var redd. Redd på blanke formiddagen. Ikke for noen, bare redd. Heldigvis fikk jeg hjelp av en psykolog til å ta knekken på problemet. Samtidig har det resultert i noen av mine beste og mest personlige tekster.

«Har du noensinne kjent så lite mening med livet sånn at du glemte å smile, sånn at du gjemte, selv for vennene dine, alle blemmene og kuttene i hendene dine, da veit jeg åssen du har det, jeg bare tenkte å si det. Jo mer jeg tenkte på livet, jo mer ble tankene gale, og huet fylt av dritt når jeg lot tankene fare. Ble nummen av å ligge altfor lenge der inne, hva var grunnen til at noen ville stenge meg inne?» ( «Fritt vilt» fra « Kunsten å fortelle » , 2003)

-  For en som ikke er vant til diktformen, vil jeg anbefale Jan Erik Vold. Han tok et valg og gikk fra modernismen til postmodernismen. Han har gjort fine ting til musikk, og det gjør det med en gang mer spiselig og tilgjengelig. De sterkeste diktopplevelsene får man som regel hvis man får et dikt i trynet, sånn som for eksempel på T-banen i Oslo.

-  DU FRAMHEVER DIKTET til Inger Hagerup, men er det noen andre norske diktere du anbefaler?

-  Er det viktig at det er tilgjengelig?

-  Nei, men mange har lært seg til å få en opplevelse av et abstrakt maleri, men med en gang en tekst eller en melodi abstrakteres blir folk livredde. Jeg sier som jeg allerede har sagt, man må lære seg å oppleve uttrykket og la være å alltid måtte forstå. Samtidig har poeter et formidlingsproblem de bør ta på alvor - hvis de da ikke er tilfreds med den marginale plassen de har i kulturlandskapet og ikke minst i ungdommers hjerter.

-  Hva med musikken, er det noen poeter du vil trekke fram innenfor musikken?
 

-  Innenfor rapp er det bare én mann, og han er dessverre ikke norsk. Eminem. Det er ikke så populært å si det, men han har satt alle tilbake på skolebenken. Han har tatt fatt i en musikkform som har stagnert, og utviklet den, sier Aslak Hartberg.

Rapperen legger manualene på hylla, tørker svetten fra panna og går i dusjen.

«Eminem is a true poet of his time, someone we\'ll be talking about for decades to come. He tells stories in such a powerful and distinctive way. As a lyricist, he\'s one of the best ever.»
Sir Elton John

HJERNETRIM: Aslak Hartberg fra Klovner i Kamp løfter jern for å lette hjernen. Rapperen er aktuell med låten «Vekk meg», basert på Inger Hagerups dikt «Jeg er det dikt».