Motsetninger i modernismen

«Gjennom alt moderne går det bestemte ønsket om å søke og nå fram til en ren kunst.»

STOCKHOLM (Dagbladet): Den svenske forfatteren Pär Lagerkvists ord fra 1913 hører til modernismens legendariske tekster i grannelandet, og dette manifestets retorikk var symptomatisk for hans framtidsoptimisme og tidstypiske blikk. En verdenskrig og et par decennier seinere skulle han se framover med helt andre øyne i «Bøddelen».

  • Lagerkvists lovsang for den rene kunsten er gjengitt i katalogen til Moderna Museets store høstsatsing «Utopi & Verklighet - svensk modernism 1900 til 1960». Her ser man også at forfatterens formuleringer falt sammen med synspunktene til den svenske maleren Ivan Aguéli, som med okkult forankring i teosofi og seinere islamsk sufisme kunne hevde: «Man skal mistro det panoramamessige, det illustrative og litterære, som omfatter teater og iblant poesi; unnvik disse tre demoner.» Hans ideal var «l'art pur» («ren kunst»), hvor «ånden behersker materien».
  • Den svenske modernismen vokste delvis fram i spenningen mellom det rasjonelle og mystiske. Den sosialdemokratiske forfatteren og funkistalsmannen Ludvig Nordström representerte den førstnevnte posisjonen, når han hyllet grått som det mest moderne. Det var fargen for «jernbanebruer og krigsskip, og de to tingene er det skjønneste et moderne øye kan se». Denne teknikkfikserte skribenten ville for øvrig rive Gamla Stan i Stockholm, og så gruvebyen Kiruna som et mønstereksempel.
  • Malerne Albin Amelin, Sven X-et Erixson og Vera Nilsson satte langt sterkere farger på sitt ekspresjonistiske og sosiale engasjement i mellomkrigsåra, mens det seine 40-tallet satte bom for en modernisme med samtida som kontekst. I Göteborg førte flyktningen Endre Nemes an blant imaginistene med en fantasikunst preget av sentraleuropeisk surrealisme, mens konkretistenes universelle ideal om «Klar Form» hersket på stockholmsscenen.
  • Likevel gir utstillingen inntrykk av et mer differensiert bilde enn de tidligere så enkle motsetningene innenfor svensk modernisme. I katalogens kritiske tilbakeblikk kommer også Moderna Museets egne vurderinger i søkelyset, og slik lever institusjonen opp til det beste i modernismens tradisjon gjennom å se med nye øyne.