Motstandsløst fra Kalvik

Enkle og motstandsløse melodier med tekster som flyter over av vaneformuleringer.

Finn Kalvik har en personlig og lett gjenkjennelig røst i norsk visekunst, en stemme som kunne fortjent er skarpere materiale og en mindre glatt produksjon enn denne, til tross for innslag både av søramerikansk og keltisk instrumentbruk.

Et gjennomgående tema på plata er tapt kjærlighet og lengsel etter mening med livet. Melodiene er enkle og motstandsløse. Det gjelder dessverre også språket som tar sikte på å beskrive de såre følelsene, undringen og lengselen.

«Jeg maler bilder med ord,» synger Kalvik, men sangene hans blir sløvet av klisjeer. Tekstene flyter over av vaneformuleringer som blindt hat, blinkende tårer, savn som blir sådd, tid som renner, tid som skal vinnes, regntunge gater, skygger som faller, tunge bakker, tak som glipper, sjel som får rifter, blomster som visner, lys som brenner ned, blind lengsel, lyst og smerte, tog som går og synkende skip.

Best er Kalvik i en norsk versjon av Tom Paxtons «The Last Thing On My Mind» og i den avsluttende balladen «Bare månen», som er en ren fortelling. Der lar Kalvik følelsene ligge mellom ordene. Det er betydelig mer effektivt enn å forsøke å sette ord på dem, når ordene ikke strekker til.