mr. blid

Mr. Lees nudel-tips

Da den blide koreaneren på pakken dukket opp i reklamefilmer på kino og TV, fikk alle vite at Mr. Lee fantes på ordentlig. «Er du tom i magen blir du også tom i hodet», sa Lee og viste oss hvor lett det er å tilberede velsmakende nudler.

I dag spiser vi nordmenn fire millioner pakker Mr. Lee nudler. Det er 80 prosent av hele markedet. Til sammenlikning spiser koreanerne 40 millioner pakker nudler hver dag! En pakke pr. person!

Mr. LEE BLIR VENNEN DIN på to minutter, like fort som det tar å koke en pakke nudler. Det er ikke rart han har overlevd Koreakrigen, sult og en livsfarlig sykdom. I den grad det går an å kalle en mann på 61 år for et sjarmtroll, så er han det.

- Skal jeg ta kokkeklær på? Jeg er ordentlig kokk. Ikke reklamefigur uten fagbrev, sier Chul Ho Lee. Han er hjemmevant på den koreanske restauranten Ararang, der han jobbet før han ble rik på å selge de populære Mr. Lee-nudlene.

Fra stresskofferten trekker han ut en strøken kokkehabitt, på brystet står det Kjøkkensjef fra Korea . Han henger et flott kokkemesterkjede rundt halsen.

- Alle mesterkokker må ha sløyfe, erklærer han og knytter den vakkert rundt halsen.

- Også må du ha hatt, sier han og kroner seg selv. Påkledningen tok to minutter det også, og nå er han klar for nudlene som ligger i en RIMI-pose. I andre poser ligger ferdigkuttete grønnsaker. Svisj, fres, kok, så er den ferdig: Nudelsuppe. To minutter.

LEE HAR ALLTID søkt seg dit han trodde det var mat, derfor dro han til fronten under Koreakrigen i steden for fra. Der ble han skopusser og maskot for amerikanerne, men så ble han syk. Heldigvis fantes det et norsk feltsykehus, og der møtte han doktor Paus og doktor Buer.

- Doktor Bernhard Paus opererte meg, men sa jeg ikke hadde sjanse til å overleve. Så skrev de i avisen «Stars & Stripes» at jeg var dødsdømt hvis jeg ble i Korea. Da kom invitasjoner fra hele verden; Spania, Italia, Argentina, Mexico! Men doktor Paus anbefalte Norge. Jeg sa OK.

- Men hadde du penger til det?

- Nei, men jeg var heldig. Jeg fikk penger til flybillett, og noen ga fine dresser. Jeg skulle fly til Tokyo først og bli møtt av den norske konsulen. Mens jeg ventet gikk jeg hver dag til doktor Buer for å høre om jeg hadde fått innreisetillatelse. En dag sa han «- Alt i orden, her er pass og litt penger». Men så tenkte jeg at jeg ikke trengte alle de pengene, så jeg inviterte alle til et goodbye-party dagen før jeg skulle reise. Med dans og musikk og sånn. Jeg spanderte på alle med pengene jeg fikk av doktor Buer. Men så var jeg liksom pussa. Så jeg sovnet. Neste dag våknet jeg i bare underbuksa. De hadde tatt alt, dress og penger. Bare underbuksa, pass og flybillett igjen. Og noen bøker. Jeg gråt og lette.

- Var det nordmenn og amerikanere på festen?

- Nei, bare koreansk junk. Gangstere, banditter og horer alle sammen! Jeg var så fortvilet. Husvertinnen ga meg noen utgåtte damesko, og så fikk jeg slags tøystykke til å ha foran meg. Jeg kom til flyplassen der koreansk militærpoliti kontrollerte. De trodde jeg var en sånn stakkars gærning og skjøv meg bort. Jeg prøvde å forklare med gråtkvalt stemme, men jeg fikk ørefik og spark. Plutselig begynte motorene på flyet å gå. Jeg ble så lei meg, men så kom doktor Buer. Han hadde kommet for å si farvel, og begynte å lete etter meg. Han reddet meg fullstendig. Hadde ikke doktor Buer kommet, hadde jeg vært død.

- NÅ SKAL VI LAGE min beste favoritt. Først må vi piske krem, sier han og pisker for hånd.

- Alle ordentlige kokker liker ikke bruke maskiner. De veldig konservative. Jeg liker norsk ost, fortsetter Lee og skjærer en halv gul ost i tynne strimler.

- Jarlsberg er best! Løk og hvitløk. Jarlsberg kommer til å bli glad når jeg sier Jarlsberg best ost. Her er hemmeligheten. MASSE pepper! MASSE! sier han kverner pepper i minst to minutter.

- Og så masse ost og masse krem.

- Men så ville du bli i Norge?

- Ja, så ble jeg såkalt friskmeldt. Jeg tenkte: Har jeg lyst til å dra tilbake til Korea? Til banditter, gangstere og horer igjen? Nei. Jeg gikk til Vika politistasjon og sa jeg vil gjerne være i Norge. Ja, men da må du finne en garantist, sa de.

- Hvor gammel var du da?

- 17. Nesten 17.

- Hvorfor ble du kokk?

- På grunn av sulten. Jeg sultet veldig mye. Jeg ønsket å komme til et sted der jeg kunne spise mat. Når jeg begynte å jobbe på kjøkken, fikk jeg all mat som kom tilbake fra bordene. Jeg skal vaske, sa jeg og tok fatene. Og jeg ble mett. Veldig mett, ha, ha!

- Hvor bodde du?

- I ET LITE PIKEVÆRELSE I Hammerstadsgate til 50 kroner måneden. Det er der jeg bor i dag. Mens jeg studerte videre i Sveits, beholdt jeg værelset. Så fikk jeg melding om at gårdeieren, Svanhild Sillesen var død. Jeg må ha det værelset, sa jeg. Da må du kjøpe leiligheten, sa de. Da hadde jeg bra stilling og bra med penger, så jeg kjøpte. Jeg har sagt til døtrene mine at vi ikke skal selge leiligheten. Den skal minne om hvor sulten jeg var.

- Hvor mange døtre har du?

- Tre. Jeg prøvde å få sønn. Først kom datter. Så prøvde jeg igjen, så kom datter. Alle sa prøv igjen, nå får du sikkert sønn. Så under fødselen så jeg syner. Jeg syntes jeg så en liten sånn tut. Men så leverte jordmor tilbake barnet, og så var det bare sprekk. En skikkelig skuffelse.

- Men du ble fornøyd likevel?

- Å, ja. Etterpå ville jeg ikke bytte med gutter. Tre pene jenter! Det var så fint.

NUDLER OG GRØNNSAKER fyker rundt på kjøkkenet.

- Du er den raskeste kokken jeg har sett, sier fotografen.

- Ja, man blir sånn instant kokk. Det er derfor det er så populært. Og det er billig mat. Kan mate hele kompaniet. Ikke vits i å spise masse kjøtt. Ikke bra for kolesterolet heller. Her i Norge de liker to-tre koteletter på tallerkenen. I Korea en kotelett kan føde hele familie. Resten er grønnsaker, nudler eller ris.

- Hvordan fant du på å selge nudler til nordmenn?

- Den gangen jeg syntes norsk mat var temmelig fantasiløs. Men næringsrik. Jeg alltid prøvd å fortelle norske kunder at det finnes noe annet enn kjøttkaker og surkål. Så jeg prøvde forskjellige østen retter, og fikk mye ros av de pengerike folkene. Jeg tok med tre kasser nudler til Norge, og lot venner smake. Alle ville ha. Nå er målet mitt å selge én pakke til hver nordmann hver dag.

- Farvel til norsk mat?

- Å nei da. Dagen er lang vet du. Mer enn to minutter, sier Mr. Lee.

NUDELIG: I dag spiser vi nordmenn fire millioner pakker Mr. Lee nudler. Det er 80 prosent av hele markedet. Til sammenligning spiser koreanerne 40 millioner nudler hver dag! En pakke pr. person!