Mr. X-files

I kveld har «X-files» førpremiere på nattkino. Vi har truffet mannen bak Fox Mulder og Dana Scully.

- Jeg spiser ved skrivebordet. Jeg sover på kontoret mitt. Jeg reiser nesten aldri noen steder, sier Chris Carter. Og hevder at han knapt har sett kona og deres treårige barn i nevneverdig grad siden TV-serien tok av.

DET SISTE ÅRET har han skrevet og produsert 24 episoder av «The X-Files». Det samme har han gjort for sin andre prisbelønte TV-serie, «Millennium». I tillegg har han altså skrevet og produsert filmen «The X-Files».

- Den handler om livsfarlige afrikaniserte morder-bier som er i ferd med å erobre hele kloden. Det er en regelrett kolonisering. De okkuperer eksisterende honningbie-samfunn, parrer seg med dem, og avler nye «killer-bier». Og det er absolutt ingenting vi kan gjøre for å stanse dem...

CHRIS CARTER LEVER i en verden av dommedagsprofetier. Selv vokste han ganske fredfullt opp i California, hvor han universitetsutdannet seg til journalist. I 13 år reiste han verden rundt som reporter for magasinet «Surfer». Men i 1992 tok karriereren en dramatisk vending. Da begynte han å utvikle konsepter for Twentieth Century Fox Television.

- Før vi kom på lufta med «X-Files», sa jeg til noen bransjefolk at de ikke ville få se et eneste romskip i serien min før etter År Fem. De bare lo av meg. De mente jeg var heldig dersom jeg kom gjennom et dusin episoder. Bare et fåtall programskapere forholder seg til den eventualitet at man når fram til episode nummer 100, forklarer Carter.

- Men når du først finner en god idé, skylder du både den og deg selv å ta den så langt som du kan.

Og dét har «X-Files»-hjernen utvilsomt gjort. I dag sendes serien hans i over 40 land. Noe som i Chris Carters tilfelle har gjort mannen til en vandrende definisjon på en manisk, arbeidsnarkoman perfeksjonist. De tidligere blonde krøllene er i ferd med å bli hvite. Dette kan nok også skyldes at Carter har kanalisert sine mange fobier, sin eksistensielle angst og generelle frykt og bæven i «The X-Files».

Og selv om serien og filmen gjør ham styrtrik, har Carter sterke innvendinger mot kommersialiseringen av «X-Files»-konseptet:

- Det at vi skal holde på med t-skjorter og nøkkelhanker i stor skala er egentlig galt. Selve «X-Files»-sjelen er anti-autoritær, anti-kapitalistisk og samfunns-undergravende. Det å lage souvenirer slår meg som anti-revolusjonært.

Carter sukker:

- Alt jeg kan gjøre er å sørge for at dette mølet tross alt holder en viss kvalitet.

OG NÅ SKAL ALTSÅ «X-FILES» erobre ytterligere et medium. Etter å ha lagt TV-, video-, bok- og tegneseriemarkedet for sine føtter, gjenstår kinomarkedet. Dersom filmen blir en suksess for Carter & co, kan «The X-Files» slå den legendariske science fiction-serien «Star Trek» i levetid.

Chris Carter vet at det alltid er vanskelig å opprettholde kvaliteten på en TV-serie som går år ut og år inn.

- Ting vil alltid bare bli verre, sier Carter.

Og overbevisningen i hjertesukket han leverer påstanden med, tyder på at dette representerer Carters innerste livsanskuelse.

- Det er slik med alt her i livet. Alt handler om entropi, sier han, et ord ordboka definerer som «graden av uorden eller uoverenstemmelse i et system».

Carter har nemlig en iboende følelse av at Enden Er Nær. At sivilisasjonen slik vi kjenner den står på sammenbruddets rand. Dette er åpenbart en opplevelse han ikke er alene om. «The X-Files»' verdensomspennende suksess må på et eller annet plan reflektere en dyp mistillit til de autoriteter og institusjoner som administrerer våre liv.

- Ideen om at styresmaktene holder ting hemmelig slår meg som relativt troverdig, mener Carter.

- Folk med langt bedre utdannelse enn meg har hevdet at dersom vi ble konfrontert med ugjenkallelige bevis på liv andre steder enn her, så ville det resultere i kaos. Alle våre trosystemer ville bli ugyldiggjort. Vi ville fått anarki over natten. Det virker derfor helt logisk at de som eventuelt sitter på denne kunnskapen, holder den for seg selv.

Men, sier han:

- På den annen side er konspirasjoner veldig vanskelig å gjennomføre. Tre mennesker i et rom kan sjelden enes om noe som helst, langt mindre verdens skjebne. Uoverenstemmelser vil nødvendigvis oppstå, sier Carter.

OM MULIGHETEN FOR en mulig filmsuksess, vil ikke Chris Carter uttale seg om. Men han innrømmer at dilemmaene under produksjonen har vært flere.

- Du får en masse penger til å lage en film som dette. Og en av de tingene studioet så insisterer på, er at du lager noe som er tilgjengelig og tilfredsstillende for folk som aldri har sett en eneste episode av TV-serien, eller hørt om oss før. På den andre siden vil du ikke på noe vis forulempe eller kjede de mer fanatiske seerne våre med å forklare ting som for lengst er opplest og vedtatt. Jeg velger å tro at det å treffe karakterer du ikke kjenner fra før, er noe kinogjengere er vant til, kommer det krytpisk fra Carter.

HAN TROR UANSETT at all verdens «X-Files»-fans vil oppleve filmen som en godbit, fordi en romanse oppstår mellom hovedpersonene:

- Mulder og Scully krysser en grense de aldri har krysset før. De kan ikke nekte for det lenger. De kan prøve å ignorere det, men det kommer til å skape et helt nytt nivå av spenning mellom dem. Som fortsetter når TV-serien begynner igjen.

DOMMEDAGSPROFET: Konspirasjoner, «killer-bier» og kanskje til og med litt kyssing - Chris Carter er mannen som har gjort David Duchovny og Gillian Anderson til superstjerner.