Mrs. America

En flaggviftende sang eller to klarer vi, 18 er en gedigen overdose.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Coveret, med en Dolly Parton stående i superhøye hæler i Stars & Stripes-drakt på et stort amerikansk flagg eller i kamuflasjeuniform blant amerikanske soldater, må være noe av det mest patriotiske utgitt utenfor det amerikanske forsvarets eget propagandaapparat. Med en Dolly som teatralsk snakker varmt til oss før og oppå musikken og med soldat- og barnekor, blir det komplett. Og dette er altså ikke en parodi, men Dollys hyllest til Gud og Fedrelandet, hennes «takk til alle de modige kvinner og menn som ofrer seg for vår trygghet og frihet». Eller som Dolly sier til sine bluegrassvenner i «Red, White And Bluegrass»: «How about we get patriotic!»

Her har vi den virkelige Mrs. America! Og dette er altså vår Dolly, som de siste åra har gitt oss den ene gode bluegrassplata etter den andre.

Bin Laden

God bluegrass er det her også, men budskapet overskygger det meste. Glem Bruce Springsteens «The Rising», «For God And Country» er - hvor velment det enn måtte være - det mest pompøse og utilslørte utslaget av en patriotisme som må bli mer og mer frynsete etter hvert som Irak-krigen framstår stadig mer uforståelig for alle andre enn Bush og Blair. Her er nasjonalsangen og sanger som «God Bless The USA», «When Johnny Comes Marching Home», «Ballad Of The Green Beret» og Dollys egen bin Laden- og Saddam-spottende «Gee, Ma, I Wanna Go Home». Den har riktignok det formildende ved seg at den faktisk forfekter at det nå er på tide å dra hjem. Jeg tror ikke soldatene har så lyst til å være der, heller.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.